Går du vel 600 år tilbake i tid, var papegøyeskyting en tradisjon i Bergen.

• Nyheter

– Det kom til Bergen med tre tyske arbeidere i 1497. Ved gamle ”Jerusalem”, en nonneseter ved dagens Danckert Krohn-seniorsenter, hadde man en konkurranser der man hengte opp papegøyer og skjøt på dem med pil og bue, sier Dag-Geir Bergsvik Knudsen.

Etter hvert gikk man tom for papegøyer og den barbariske tradisjonen ble byttet ut med en mer humanvariant i form av skyting på skiver. Faktisk er det slik Skivebakken har fått sitt navn.

De som vant ble kronet som Fuglekonge. Navnet har sitt utspring etter at danske-kongen Christian Quart var med i konkurransen i 1599.

Tradisjonen opphørte på 1600-tallet, før den dukket opp igjen på 1700-tallet.

Da ble nemlig ”Det Bergenske Skyde- Selskab af 1769” stiftet.

Denne foreningen har Dag-Geir Bergsvik Knudsen nå børstet støv av, og i fjor ble den første Fuglekongen siden Søren Martens, såkalte ”Brød-Martens”, ble kronet i 1824.

INVITERER KJENDISENE

– Vi er veldig interessert i alt som har med Bergens historie å gjøre og ønsket å ta frem igjen en tradisjon som har eksistert i Europa i mange hundre år, forklarer Bergsvik Knudsen, som også blogger for BA.no.

Fra og med i fjor har konkurransene blitt avholdt i forbindelse med ”Den Europeiske språkdagen” 26. september på Nøsteboden.

– Nå har vi gjort det to ganger, så da er det per definisjon en tradisjon i Bergen, sier Bergsvik Knudsen.

– KVINNENE KAKLET FOR MYE

I år var prominente gjester som Trond Mohn, Bodil Friele, Gunnar Staalesen, Desta Marie Beeder og Eli Kari Gjengedal invitert.

– Før fikk ikke kvinner være med. Etter konkurransen ble det festet i tre dager og Fuglekongen måtte spandere, og dette var derfor en sport for de rike. Kvinnene fikk i en periode være med på festen, men man fant etter hvert ut at de kaklet for mye, sier Bergsvik Knudsen.

Dagens papegøyeskyting er derimot mer politisk korrekt. Ikke bare får kvinner delta på både festen og konkurransen, de levende papegøyene er byttet ut med tre-papegøyer. Men det er fortsatt like gøy, skal vi tro Bergsvik Knudsen.

Trond Mohn og Bodil Friele kjempet side om side om å bli henholdsvis konge og dronning, men det var kun Bodil Friele som nådde helt frem. Og dermed ble hun historisk.

– Det var veldig artig. Det var på tide at kvinnene fikk være med. Det at jeg er den første Fugledronningen gjør meg ekstra stolt, sier Friele og ler.

– DETTE ER BERGEN

– Det er dette som er Bergen: Masse rare påfunn. Det var bare gøy dette, sier Trond Mohn.

Men selv nådde han ikke helt frem. Espen Ingebrigtsen ble Fuglekonge.

– Jeg trodde du var en jeger og kunne dette?

– Det var litt nytt. Jeg tror jeg havnet midt i haugen, sier Mohn.

– Men Bodil ble jo den første Fugledronningen, så jeg er veldig stolt, legger han til.

Han setter stor pris på at noen gjør en innsats for å bevare disse rare bergenstradisjonene.

– Det er vel bare et fåtall som kjenner til denne historien, men det er gøy, sier han.

I anledning ”Den europeiske språkdagen”, fikk han også en innføring i sin egen families historie.

– Vi kom til Bergen fra Rostock i 1776. Det som skulle bli min stamfar ble værende, men bror reiste tilbake igjen til Tyskland.

– Men jeg føler de overdrev noe voldsomt. Vi var jo rene guds barn. Det var så mange fine ord, det var ikke måte på, sier Mohn.

Bergsvik Knudsen sier at de nå merker en boom av folk som har meldt seg inn i foreningen.

– Nå tror jeg vi er 59 medlemmer. Det er gratis å melde seg inn og alle kan være med å delta neste år, sier han.