Tristan (16) måneder trives godt i bæremeisen på pappas rygg.
Tristan (16) måneder trives godt i bæremeisen på pappas rygg. Foto: PRIVAT

– Tristan (16 mnd) blir verdens yngste polfarer

Fra før har bergensgutten vært på nesten 150 fjelltopper og krysset New Zealand på sykkel.

Linn Engesvik
Linn Engesvik Profil E-post
Publisert 24.03.2012 kl 13:50 Oppdatert 24.03.2012 kl 20:43

Tips en venn på e-post:



Tøffingen Tristan er bare 16 måneder, men han er allerede en erfaren eventyrer, og sammen med mamma Kim Broux og pappa Jochem Cuypers har han snart besteget 150 fjelltopper.

Allerede for et halvt år siden, da han var ti måneder gammel hadde Tristan vært på 100 fjelltopper. Nummer 100 var Norges høyeste fjell Galdhøipiggen.

– Den hundrede fjelltoppen måtte jo bli spesiell, sa pappa Jochem Cuypers til BA.no etter turen.

FINNES IKKE SMÅ SOVEPOSER OG VARME NOK KLÆR

Nå forbereder den lille familien seg på å krysse Baffinøyen i april. Øyen er verdens femte største og en av de arktiske øyene i det nordlige Canada. En tur mamma og pappa lenge har drømt om å gjennomføre.

– Kim og jeg har alltid vært glad i fjellturer og allsidig friluftsliv, og vi har tenkt på denne turen lenge. Vi begynte å snakke om det da vi krysset Folgefonna i fjor, men med et lite barn er det vanskelig å planlegge ting så lenge i forveien, sier pappa Jochem.

Det var først da de kom hjem fra New Zealand i januar at de bestilte flybillettene og for alvor begynte forberedelsene. Og dem er det mange av når man skal på polarekspedisjon med en ettåring. Turen over Baffinøyen kan ta alt fra to til fem uker, avhengig av vær og hvordan Tristan har det

– Det finnes jo ikke så små soveposer, eller skikkelig varme klær til så små barn. I tillegg er ikke en vanlig varmepulk varm nok, sier Jochem.

FINNER EN LØSNING PÅ ALT

Der andre ville sett problemer ser de to foreldrene, som begge kommer fra Belgia, ut til å finne spennende utfordringer og morsomme løsninger. Jochem og Kim ser i hvert fall ut til å ha svar på det meste.

De skal putte flere soveposer inni hverandre. De har også inngått et samarbeid med en norsk produsent, for å få ordnet en pulk med lukket kabin til Tristan.

– Blir det skikkelig kaldt kobler vi soveposene våre sammen, slik at vi har best mulig kontroll på Tristan, forteller Jochem.

Han og mamma Kim må stå opp og se til gutten ofte når de er ute på kalde turer.

– En liten unge kan jo ikke si ifra at han fryser, slår Jochem fast.

«TOPP! TOPP! TOPP!»

Men å si ifra at han er fornøyd, det har Tristan lært seg.

– Han er jo ingen baby lenger, og han har begynt å vise glede. Når vi kommer opp på en topp roper han ut. «Topp! Topp! Topp!», eller i hvert fall noe som ligner på det, forteller den stolte faren, som til vanlig jobber som lege.

Nå tar han en doktorgrad ved Universitetet i Bergen, Kim jobber som sykepleier og Tristan har nettopp begynt i naturbarnehage. Der trives han svært godt, ifølge faren.

Ettåringen har også nylig begynt å gå de siste meterne til toppen selv, og mamma og pappa venter tålmodig, selv om det blir mye knall og fall på veien.

– Når vi kommer opp, begynner Tristan å gå ned igjen, for å gå opp på toppen en gang til, ler Jochem.

Det får han lov til. Foreldrene, som dokumenterer Tristans eventyr på bloggen Tristranssaga.com, understreker at det viktigste når de er på tur, er gleden. De planlegger turene etter Tristans preferanser, og tar seg god tid til leke- og spisepauser underveis.

– Vi får han til å kjenne på ting i skogen, lukte på ting, høre etter lyder og leke med alt. Vi involverer han i alt vi gjør. Han har blitt mester i å lage mat på primus, ler Jochem.

Det innebærer at Tristan leker med en kjele eller panne mens de voksne lager mat. Når teltet skal opp får han hjelpe til med teltstengene. Slik er pjokken i aktivitet, og kjeder seg aldri.

TRE TIMER PAKKING

Både Jochem og Kim innrømmer at det tok litt tid før de ble vant til å ha med seg baby på fjelltur. Kim forteller at hun i starten brukte tre timer på å pakke for en liten fjelltur.

– Jeg var usikker på hvor mye og hva slags klær vi skulle ha med. Men det gikk seg til og etter hvert har vi blitt trygge på at det går fint å ha med Tristan på tur.

De er derfor ikke bekymret for å ta ettåringen med seg på polarekspedisjonen.

– Man må selvfølgelig planlegge for alt som kan gå galt, og man må tenke på alle situasjoner. Derfor er det veldig viktig å komme seg ut på forhånd, forklarer Jochem, som tror en av de største utfordringene med turen, blir at det er et øde område de skal gå i.

– Skulle det skje noe, kan det ta dager før redningsmannskaper kommer. Man må klarer seg noen dager på egen hånd, og vi har planlagt alternativ rute og sett på muligheter for å bli evakuert, forklarer han.

150 KILO BAGASJE

Selv om foreldrene nå er drevne pakkere og Tristan en erfaren eventyrer er det mye ekstra som må være med på tur når man har med seg en liten tass. Da familien syklet New Zealand på langs, fra nord til sør, hadde de 150 kilo med bagasje, der iblant sykkeltilhenger, sykkelsete og bæremeis.

Det er viktig for at turen skal bli best mulig for Tristan. Når han ikke trives finner Jochem og Kim andre løsninger, for det viktigste er at han skal ha det bra.

– I begynnelsen likte han seg ikke så godt i tilhengeren, så da satt han mest i bæremeisen på ryggen min. Etter hvert ble han vant til sykkelsetet, og etter en ukes tid var han fornøyd med tilhengeren også, forteller Jochem.

Fra oktober til januar var de på sykkeltur. Ti uker i telt på mellom seks og ni kvadrat var ikke noe problem, selv om det ble intenst.

– Vi savnet det etter bare en uke hjemme, sier Jochem, som legger til at de ble godt mottatt av befolkningen, og ved flere anledninger ble invitert hjem til folk – slik at ikke alle nettene ble tilbragt i det lille teltet.

Slik så en vanlig turdag ut for familien i New Zealand:

  • Opp i 0730-0800-tiden, spise frokost, pakke sammen og gjøre seg klare til å reise.
  • I 1000-1100-tiden begynte første sykkeltur.
  • Etter en til to timer tok familien en lang lekepause med lunsj.
  • Derretter ventet en ny time på sykkel.
  • Så ble det en times tide pause med frukt og lek.
  • Siste sykkeløkt for dagen, gjerne et par timer,

VIL INSPIRERE ANDRE

For ikke å skremme andre familier som gjerne vil ut på tur, men synes dette høres voldsomt ut, understreker Jochem at det viktigste er å komme seg ut og ha det kjekt sammen.

– Vi vil gjerne inspirere andre til å komme seg ut. Det beste med turene våre er det familiære. At vi får så mange minner for livet sammen, sier han.

Selv begynte den lille familien med en tur på Fanafjellet, bare fem dager etter at Tristan var født. Mange hadde sagt til dem at alt ville forandre seg med en baby, men Jochem og Kim lot seg ikke stanse.

De første månedene var Tristan blant annet på Ulriken, Lyderhorn, Sonveåsen, Landåsfjellet, Løvstakken og Damsgårdsfjellet. I starten ble turene gjennomført i et sjal tett inntil mamma Kim, slik at babyen skulle holde varmen.

Da Tristan var tre måneder gammel var han på sin første topp over tusen meter, Grubbafjellet. Folgefonna på langs gjorde han unna i en alder av seks måneder.

– En åtte dagers tur som var lang og kald, særlig for Tristan, forteller Jochem.

På forsiden nå


...

– Dette tøyset publiserer statskanalen

Per Sandberg reagerer på satire om Petter Northugs fyllekjøring.

...

Behagelig Fanamil for tvillinger

Fana Stadion (BA): Lille Håkon Meyer-Lampe (4) hadde planen klar: – Hvis jeg blir sliten, har vi vogn!

...

Sandviken er klar for Toppserien

Nå kan ikke en gang teori ta fra dem en plass i Toppserien neste år.

...

Forbannet på seg selv etter to NM-gull

Skiskytter Martin Femsteinevik (20) tok to gull i NM på rullekiskyting, men var ikke fornøyd med prestasjonen.