Forskere som må jobbe overtid for å ta igjen arbeid etter streiken må få ekstra lønn, mener streikeleder.

– De som nå må ta igjen ting som ikke ble gjort under streiken må få ekstra lønn for det, krever lederen av Forskerforbundet ved UiB, Bjarne Andreas Meidell til På Høyden.

• Nyheter

Spesielt snakker han da om å rette studentenes eksamener. Mens streiken pågikk, var ikke forskerne ansatt hos UiB, men hos Unio. Dette betyr at de vil få trekk på to uker i julilønnen. De streikende får kompensert inntektstapet ved streikebidrag fra forbundet med opptil 2000 kroner dagen.

Dette dekker imidlertid ikke ekstraarbeidet som må gjøres etter to ukers fravær fra jobben.

– Det er en del etterslep og ekstraarbeid når det gjelder retting av eksamener, og det er hovedsaklig dette jeg tenker på. Førsteprioriteten er at studentene skal få sine eksamener rettet. Dette er arbeid de gjør for UiB, og jeg mener da at UiB må betale for det, sier Meidell.

SLITSOMT

Forskerne har satser for dette som allerede ligger inne i arbeidsregnskapet, men timene står i 0 etter to ukers streik.

– Dette er arbeid de må ta igjen etter streiken, og jeg tror nok vi finner en løsning på det, sier Meidell.

– Vi er glade for at det er over. Jeg merker at det tar på. Fysisk, faktisk. Under streiken kom jeg ikke hjem før til elleve-nyhetene en eneste dag, sier Meidell til På Høyden.

Han synes det har vært vanskelig å streike når konflikten har gått mest utover de ansatte selv.

– Under eksamensavviklingen er det ikke så mange spesialister i hvert fag, og dette må gjerne tas igjen etter streiken, sier han.

GODT OPPGJØR

Meidell er likevel relativt fornøyd med selve oppgjøret og resultatet av streiken.

– Ja, vi fikk mye fokus rundt Unio, og resultatet av streiken ser man først ved neste oppgjør. Vår vurdering er at Unio har gjort det relativt godt, og at vi har et godt samhold. Og jeg synes folk har vært imponerende flinke. Selv om man gjerne skulle hatt mer, er dette likevel blant de bedre lønnsoppgjørene, sier Meidell til På Høyden.