Med falske fakturaer og redigerte opptak av telefonsamtaler, lures bedrifter oftere av «kataloghaier», skriver Romerikes Blad.

Glassmester Torkil Hesler sier sommeren er verst.

På bordet foran ham ligger det som ved første øyekast ser ut som en helt vanlig faktura.

Påført et kontonummer og en betalingsfrist bes Hesler betale 4 950 kroner for annonsering på nettsiden dinopplysning.no.

KATALOGHAIER

Men dette er et tilbud, og slett ikke noe han behøver å betale.

– Ren skjær svindel, sier Torkil Hesler, daglig leder hos Glassmester Reidar Hesler as på Strømmen, til rb.no.

Selv om nettsiden finnes tviler han på at det vil komme noen annonse om han betaler. Metoden er ikke ukjent.

Tidligere ble bedrifter forsøkt lurt av såkalte «kataloghaier», som solgte annonseplass i kataloger som aldri kom ut. At de falske fakturaene kommer om sommeren mener Hesler ikke er tilfeldig.

SJEFEN ER PÅ FERIE

– Da er kanskje sjefen på ferie og noen andre er satt til jobben. De kan jo ikke vite hva som er bestilt, og banker denne igjennom, forklarer Hesler.

Administrerende direktør Lars Erik Sletner i Bedriftsforbundet sier flere av deres medlemmer opplever å motta falske fakturaer ved både sommer- og juletider.

Han sier det har blitt et betydelig problem for små og mellomstore bedrifter.

– Det vi har gjort er å sende konkrete forslag til Justisdepartementet som vi mener kan begrense fakturasvindel og kataloghaivirksomhet, forklarer Sletner.

Forslagene ble sendt i mars. Sletner har ennå ikke fått noe svar.

KJENTE SVINDLERE

Tilbud om annonsering på Din opplysning forkledd som fakturaer er noe Sletner kjenner til.

– Advokatene våre har vært borti selskapet og hjulpet mange medlemmer med utfordringer de har møtt blant annet fra disse, bekrefter han.

På den falske fakturaen til Hesler er firmaet «Half N Half Media as» oppført som eier. Glassmesteren har selv gjort en sjekk rundt firmaet på nett.

– Firmaet hadde null i inntekter i 2010 og et underskudd på 41 000 kroner. Daglig leder har en telefon som ikke er i bruk, og i styret sitter en med samme etternavn, som ikke har telefon i det hele tatt. Ringer du telefonnummeret til firmaet kommer du til en svarer, forteller Hesler.

Det samme skjer når Romerikes Blad forsøker å ta kontakt.

USERIØST

Det kan være gode penger å tjene dersom bedriftene er uoppmerksomme.

– Si at de sender ut 20 000 slike til små og mellomstore bedrifter. Kanskje 500 blir betalt, da får de inn 2,5 millioner kroner, understreker glassmesteren.

Sletner i Bedriftsforbundet forteller at kataloghaivirksomheten spenner videre enn bare til falske fakturaer.

– Når partene møtes i retten har lydopptakene blitt klippet og limt til slik at det passer med noe som ikke har rot i virkeligheten Det kan for eksempel ha blitt klippet inn et «ja» der selger spør om en avtale er ønskelig, forklarer Sletner.

Bedre dokumentasjon fra selger og en begrenset avtaleperiode på 12 måneder er blant forslagene Bedriftsforbundet har sendt til Justisdepartementet.

ETTÅRIGE AVTALER

– Utfordringen i dag er at man inngår en avtale, gjerne muntlig, som du må huske å si opp tre måneder før utløp. Glemmes det, starter en nye periode på 24 måneder automatisk. Da har du tapt, sier Sletner.

– Hva med dem som sender ut faktura?

– Vi mener at denne typen markedsføring kan begrenses ved at de som selger dette må ha en klarere bevisbyrde, forklarer han.

Ikke alle er like våkne som glassmesteren på Strømmen, og det mener Bedriftsforbundet det er svindlerne som skal lide for.

– MÅ LÆRE Å SI NEI

Rådgiver Anne Dybo hos Økokrim bekrefter at sommeren er høysesong for fakturasvindel.

Hun sier det foreligger dommer noen år tilbake i tid for denne typen bedrageri.

– Problemer et at det står på henvendelsen at dette er et tilbud. Hvis folk føler at de er lurt, kan de anmelde det til lokalt politidistrikt, oppfordrer Dybo.

– Et annet problem er om de blir kontaktet på telefon. Sier du ja, og har et enkeltmannsforetak, har du ingen angrerett. Samtalene blir tatt opp på bånd og de kan bevise at du har sagt ja til avtalen. Folk må lære seg å si nei, og ha fakturakontroll, oppfordrer Dybo.

Forbrukerombud Gry Nergård sier denne typen tilbud er stikk i strid med markedsføringsloven.

– Helt i strid med god forretningsskikk, understreker hun.