I vår, ett år etter at han tok over som øverste leder for frimurerne i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane, sa Jon Randulf Vestrheim følgende til frimurernes internblad «Logekjeden»:

«Opplysningsvirksomhet om Ordenen kan være nyttig. Det bør gjøres til en prioritert oppgave. Jeg er overbevist om at større åpenhet og klarhet om vår virksomhet vil være til nytte for hele Ordenen.»

• Bildeserie: Frimurerlogen i Bergen - bildene du aldri har sett før

Vi tok Vestrheim på ordet og ba ham fortelle med egne ord hva frimureriet står for.

• Disse er frimurere i Bergen - se listen her
• Disse er frimuere i Hordaland - se listen her

MANGE MYTER

– Det er åpenbart spunnet mange myter og fremstillinger om Frimurerordenen gjennom alle de år den har eksistert. Myter som har bidradd til en merkverdig interesse for Ordenen og dens virksomhet.

– Frimurerordenens medlemmer har sikkert selv også nøret oppunder allmennhetens mange forestillinger og vrangforestillinger i form av kryptiske kommentarer og underlige uttalelser om hvilke hemmeligheter de måtte antas å besitte.

– I en viss utstrekning kan en dermed si at ordenens medlemmer selv har bidradd til fordommer og vrangforestillinger om Ordenen som en tvilsom sammenslutning av suspekte menn med uvederheftige og tvilsomme, ja endog samfunnsnedbrytende motiver for sine gallakledde sammenkomster.

– Det er vi ikke!

«DEN EDLE VITENSKAP»

– Ordenens ritualer og seremonier er hva medlemmene må forplikte seg til å holde for seg selv. Dette er jo det viktigste tilbudet Ordenen har til sine medlemmer. Det kan på mange måter betraktes som vår «forretningside».

– Til tross for at frimureriet efter hvert er «avslørt» utallige ganger, synes det likevel fortsatt å ha et aktuelt tilbud til voksne reflekterte menn som på kristent grunnlag kan finne Ordenens form meningsfylt. Nemlig å:

«Meddele sine medlemmer opplysning i den edle vitenskap å utøve dyden og underkue lasten, samt forlene dem kunnskap og styrke til å legge bånd på sine begjæringer og undertrykke sine onde tilbøyeligheter».

– Dette er hentet fra paragraf 1 i Ordenens lover. I moderne språkdrakt kan vi gjerne kalle formålet og hensikten for personlighetsutvikling.

EN FREDET PLETT

– Kunnskapen eller utøvelsen av «den edle vitenskap» er i seg selv ikke begrenset av tid og rom eller Ordenenes møter. Men i formidlingen av kunnskapen er ritualet begrenset, og det er denne formidlingen og opplevelsene rundt dette som ikke lar seg publisere.

– Ordenens oppgave er nettopp å gi det enkelte medlem kunnskap gjennom opplevelse. Først og fremst gjennom en bevisst søken mot og vurdering av egne egenskaper og holdninger.

– Ordenen tilbyr gjennom logen en fredet plett og velprøvde virkemidler til denne utøvelse. Det skulle være et høyst legitimt tilbud å på kristent grunnlag søke et fellesskap med rik kultur og tradisjon, som ikke er sekterisk eller konfesjonsbundet og som er fullstendig upolitisk.

– Og for all del: Ordenen er ikke noen misjonerende sammenslutning eller noe som helst kirkelig substitutt.

– I Logen påvirkes medlemmene til å sette sin egen hverdag inn i et større perspektiv. Problemer man til daglig fokuserer sterkt på vil da få mindre betydning. Andre, i øyeblikket kanskje uaktuelle forhold, får gjerne større verdi.

– Selvfølgelig er det heller ikke nødvendig å være frimurer for å legge slike perspektiver på sin livsførsel, men Ordenens ritualer gir hjelp til å stille de rette spørsmål.

– For oppriktig søkende mennesker, og det er dem Ordenen har noe å tilby, vil verdien av disse sentrale elementer være såvidt stor at det alene gir svar på om frimureriet har noe å gi dem.

RESPEKT OG HØFLIGHET

– Det er sikkert noen som synes ritualene i Logen, med sine spesielle og velformulerte vendinger, kan virke gammeldagse og oppstyltet.

– Det er de også, men i sin tids språkdrakt og uttrykksform er de til dels rene kunstverk. De gir uansett sitt bidrag til å skape en stemning og en ramme som de fleste setter stor pris på.

– Utsmykningen og utformingen av logerommet kan på samme måte bidra til et sanselig, harmonisk utbytte. Til tross for at det gjerne kan kalles staffasje, bidrar også dette i stor grad til den totalopplevelse et møte i Logen skal være.

– Samværsformen i Logen kan nok også synes noe spesiell og høytidelig. Opptreden og oppførsel er nok til dels preget av en større respekt og høflighet enn dagens vanlige omgangsform.

– Muligens er denne oppførselen påtatt og kan sees på som en del av et spill, men dette er en dannelsesform som er basert på nedarvede tradisjoner.

MÅ VISE MEDLIDENHET

Frimurerordenen har nedfelt prinsipper for mellommenneskelig adferd i sine lover.

«Kjærlighet, fred og enighet skal herske i en frimurers hjerte i forholdet til hans ordensbrødre. Det påligger ham å nære og vise deltagelse, medlidenhet og barmhjertighet mot alle sine på jorden vandrende medmennesker.»

– Det ligger et stort potensial i muligheten til både å styrke og utvikle vennskap gjennom felles deltagelse i Logen. Det er faktisk slik at det ofte ligger et sterkt ønske om nettopp en slik utvikling til grunn for deltagelse i Logen.

Vestrheim er likevel rask med å presisere at vennskap ikke er synonymt med at brødrene prioriterer hverandre utenfor Frimurerlogen.

– Det er nedfelt i Ordenens lover at ingen må forsøke å skaffe seg egen fordel eller begunstige en annen frimurer under henvisning til broderskapet.