– Vi var litt usikker på hvordan han skulle takle parketten, men det gikk jo veldig bra, sier Kristin Semb Gjerde.

• Les flere dyrehistorier her

Da trillinglammet Ferdinan kom til verden for to uker siden var han så svak at Kristin og mannen vurderte å avlive ham. Men etter å ha blitt tatt inn i varmen på parkettgulvet, har han virkelig kviknet til.

ET BLEIELIV: – Det hadde jo vært fælt å hive ham. Dermed ble det inneliv med bleie på, sier Semb Gjerde, som har vel 40 sauer i fjøs like ved Nesttun sentrum.

Ferdinan ble dermed vasket med Lano, fôret, og godt varmet opp med føner og lagt under varmepumpen i huset. Utstyrt med Libero up and go, og bukseseler fra barna i huset, er han nå to uker senere blitt en friskus.

– Ferdinan, eller hyledyret som vil liker å kalle ham, har funnet seg god til rette, sier matmoren.

Hun er utdannet veterinær, og jobber for tiden på Stend jordbruksskole. Sau er den store interessen, og nesten hvert år de ti siste årene har familien hatt et bleielam.

Les også: - Ikke mye å tjene på å redde lam

DULLEBØNDER: – Før var det gjerne sånn at var du bonde, så skulle du være macho. Nå er det mer rom for dullebønder, sier Semb Gjerde.

Ferdinan løper sklidende ut i gangen og er på vei opp trappen.

– Nei! Ikke opp der, sier matmor. Hun retter litt på bleien, mens katten I ligger upåvirket i bakgrunnen.

– Sauehold er blitt mer ideologi nå. Før kakket man bare lammene som ikke var liv laga, nå er det ikke så mange som klarer det, sier hun.

Planen er å plassere Ferdinan ute på beite med de andre lammene rundt 17.mai, før slaktingen venter til høsten.

HÅP: På gården til Evelyn Sommer i Fjell er det bare ett lam som er tapt i år. Det var femte lammet i en femling-flokk og døde rett etter fødselen. Resten av lammene passer Evelyn svært godt på.

– Så lenge det er liv, er det håp, sier Sommer, som er med i foreningen Sotra sau og geit.

Hun sier at de aller svakeste lammene ofte legges i en slags kuvøse det første døgnet.

– Selv bruker jeg et hundebur på vaskerommet og tilfører alt jeg kan av varme og næring, sier hun.

Når de er litt sterkere blir lammene plassert i lammebar, der de kan drikke fra samme plastdunk.

DEN SIKRE DØD: Noen trenger fortsatt godt stell frem til de kan sendes på utebeite, og så til slakt.

– Jeg griner gjerne litt når vi sender dem med slaktebilen. Da har jeg nok rukket å bli skikkelig glad i dem, sier Sommer.

Arne Viken i Mattilsynet ser at mange bønder gjør alt for å redde lammene, og blir veldig knyttet til dem etterpå.

– Ofte kan man faktisk glemme at de blir reddet, for så å bli slaktet. Man må ikke glemme hvor de skal til slutt.

• Se flere bildeserier her