Ny forskning viser at Otto kan gi en positiv helse- og sosialiseringseffekt om han brukes i en terapeutisk sammenheng.

Otto deltar i behandlinger, sammen med en pasient eller bruker og terapeut og matmor Torunn Veland Taule (27).

– Behandlingen kalles for dyreassistert terapi. Mange mennesker åpner seg lettere når et dyr er til stede. Man har funnet ut at dyr bidrar til å bekjempe ensomhet og depresjon, gir mennesker en følelse av beskyttelse og motiverer til fysisk aktivitet og sosial interaksjon hos mennesker som ellers holder seg mye for seg selv. Otto skal fungere som en barrierebryter og bidra til bedre kontakt med brukeren, forteller Torunn til Bergensavisen.

På vent

Bruk av dyr i behandlingssituasjoner er relativt nytt i Norge. De første kursene startet høsten 2007 på Antrozoologisenteret ved Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås. Det er kun fem personer som har tatt hele utdannelsen i Norge, og Torunn er en av dem.

Ifølge Torunn er Otto effektiv på blant annet psykisk syke, eldre og demente, somatisk syke, rehabilitering og barn med adferdsproblemer.

– Når Otto er til stede, tilbyr han et ubetinget kameratskap. Han er en sosialt akseptert kilde til berøring, kjærtegn og lek.

– Samtidig får han mennesker til å føle seg verdifulle, og at noen trenger dem. På den måten kan både selvfølelse, motivasjon og ansvarsfølelse utvikles eller bedres. Dyr virker rett og slett avslappende på mange. De tør å åpne seg, forteller Torunn Veland Taule.

Krevende

Siden Otto er en så viktig del av behandlingen, kan han ikke bare leve på betegnelsen «menneskets beste venn».

– Da jeg fikk Otto, hadde han et godt utgangspunkt, siden han var trent som førerhund.

– Hva kreves av en terapihund?

– Hunden skal først og fremst være pålitelig, forutsigbar, trygg og takle uforutsigbare hendelser på en god måte. Den må også passe til formålet med terapien, være kontaktsøkende overfor mennesker og ha evne til å skape tillit og trygghet, forteller den unge terapeuten.

Hun påpeker at Otto aldri er hovedbehandlingen, men et supplement til ordinær terapeutisk behandling.

– Han kan bidra med mange positive endringer, men han er en del av en individuell prosess med målsettinger, og behandlingen skal dokumenteres og evalueres underveis, uttaler Torunn Veland Taule. (ANB)