Det krigshistoriske landskap er en serie monumenter som er reist på strekningen mellom Bardufoss og Narvik til minne om de harde kampene som ble utkjempet i vårmånedene 1940. Nazi-Tyskland hadde da landsatt krigstrente bergjegere i Narvik og Bjerkvik.

I kampene vårdagene i april sloss norske soldater under ledelse av general Carl Gustav Fleischer sammen med franske, polske og britiske styrker mot Nazi-Tyskland.

Men infanterister fra Nord-Hålogaland infanteriregiment kjempet uten alliert assistanse da de stanset Hitlers bergjegere som forsøkte å rykke nordover fra Narvik.

Ved Lapphaugen i Troms, et fjellområde mellom Setermoen og Bjerkvik, sanset de framrykningen og påførte Nazi-Tyskland det aller første nederlaget under 2. verdenskrig.

Førstesideoppslag

Kampene ved Narvik var førstesideoppslag i internasjonal presse og kringkasting.

For motstandskampen i Europa ble Narvik et symbol på alliert samhold og styrke.

– Kampene ved Narvik ga ny selvtillit og nytt håp, kanskje særlig i Polen og Frankrike som hadde hatt tøffe tak med tyskerne, sier informasjonssjef Vegar Gystad i Hærens styrker til NTB.

Veistrekningen mellom Narvik og Bardufoss er gitt navnet General Fleischers vei, til minne om den norske generalen som ledet de norske styrkene i kampene ved Narvik.

Og på seks steder i dette området, hvor kampene enten var harde eller der man har godt utsyn over hvor striden utspant seg, er det nå etablert minnesteder med kunstnerisk utformede monumenter og informasjonstavler.

De seks stedene er Skjomen, Bjørnefjell, Herjangen, Øse, Bardufoss og sist, men ikke minst, Lapphaugen.

For det var nettopp ved Lapphaugen i Troms, et fjellområde mellom Setermoen og Bjerkvik, at norske infanteristene påførte Nazi-Tyskland det aller første nederlaget.

Det er altså i høyeste grad krigshistoriske årsaker til at kong Harald åpner Det krigshistoriske landskap nettopp der.

Vinterkrig i april

Kampen om svensk jernmalm var en av hovedgrunnene til at Norge ble trukket inn i 2. verdenskrig.

Det tyske angrepet på Narvik 9. april skulle sikre tysk kontroll med malmtransporten fra de svenske gruvene i Gällivare og Kiruna.

Krigen i fjellområdene ved Narvik pågikk i to måneder. Mer enn 1.500 norske soldater tilbrakte opptil 50 døgn i vintervær over skoggrensen.

Vinterkrig i fjellterreng opp mot tusen meters høyde, gjør disse krigshandlingene til en av de hardeste påkjenninger norske soldater ble utsatt for under felttoget i 1940.

– De norske soldatene klarte seg best under vinterforhold (under kampene ved Lapphaugen i april var det snøstorm) enn bergjegerne som tyskerne satte inn, forteller Gystad.

Hærens initiativ

Det er sjefen for Hærens styrker, generalmajor Jon B. Liland, som har tatt initiativet til prosjektet og har ledet etableringen av Det krigshistoriske landskap. For å realisere prosjektet har et omfattende samarbeid med historikere, kommuner, museer og andre instanser vært nødvendig.

Målet med prosjektet har vært å ivareta og presentere en viktig del av norsk krigshistorie samt å anerkjenne og ære veteraner og avdelinger, norske så vel som allierte.

Men det har også vært et uttalt mål å presentere fakta på en verdig måte med vekt på innsatsen på begge sider. Ambisjonen er at presentasjonen også skal oppleves forsonende mellom de stridende parter, ifølge Hærens styrker. (ANB-NTB)