Han er spent på mottakelsen.

– Klart jeg er spent. Jeg er ingen forfatter, jeg er en historieforteller. Det er først og fremst en bok med teatret som sentrum. Jeg forsøker å fortelle om hvordan jeg tror de fleste skuespillere har det, hvordan livet påvirker deg, hvordan du bruker det hensynsløst på scenen for å nå mennesker.

«For et liv. Historier jeg bare har fortalt mine venner» har han kalt boka, som kommer ut på Kagge Forlag.

På rømmen med Liv

Historiene han forteller er mange – og fornøyelige. Som den 50 år gamle kjærlighetshistorien med Liv Ullmann. Både hun og Toralv var gift på hver sin kant. Liv ville rømme med Toralv. Han var skeptisk.

– Som den feige faen jeg var, sa jeg at det hørtes flott ut, skriver han.

• Les også: Samme rolle 51 år etter

Liv hadde bestemt at de to skulle rømme etter et karneval der hun var utkledd som Nora. Toralv ventet på avtalt sted og Liv hoppet ut av en drosje utkledd som Nora med koffert og tamburin. I drosjen bak hoppet en klovn ut, det var Livs mann.

– Latteren tok meg helt. Jeg kunne ikke stoppe. Liv ble rasende. Dette var gått fra Ibsen til buskis, skriver Maurstad.

Hva tror han Liv Ullmann vil si når hun leser dette i dag?

– Hun har skrevet om dette selv, ellers hadde jeg ikke gjort det, humrer han.

Saftig på Skaugum

Så er det historien om middagen på Skaugum han var invitert i av daværende kronprins Harald og kronprinsesse Sonja. Der var også kunstnerne Jakob Weidemann og Jens Johannessen. Maurstad kom som vanlig sent etter å ha spilt på teatret. Middagen var over, og kronprinsparet satt og spilte bridge sammen med et annet par. De to kunstnervennene var ikke med, men var, som Maurstad skriver «godt i farta». Weidemann ønsket Maurstad velkommen med så ufint prat at en rødmer når en leser det.

– Men jeg har moderert det da, sier Maurstad.

En som tok det hele med stoisk ro, var kronprinsesse Sonja. Hun lot seg ikke affisere av den meget saftige språkbruken bak henne, men kom rolig med sine bridgemeldinger.

– Sonja meldte storeslem. Og den fikk de! For et kronprinspar, og for en måte å turnere fulle kunstnere på! Dette lovet godt for monarkiet, skriver Maurstad.

• Les også: – Et eventyr å spille mot

Selvfølgelig forteller han også om Wenche Foss. De to hadde en helt spesiell kjemi og prøvde å få spilt så mye de kunne sammen.

– Vi visste hva den andre tenkte og følte, vi spilte på samme frekvens, på samme bølgelengde, skriver han.

Det gikk etter hvert sterke rykter om at de to var kjærester, noe de ikke var.

– Det var noe vi måtte leve med. Dessuten solgte det godt, skriver han.

Teaterbarn

Toralv Maurstad var teaterbarn. Både moren og faren var skuespillere.

– De tok jo med seg jobben hjem. Skulle de øve, så skjedde det hjemme i stua. Jeg var med på Nationaltheatret fra jeg var sju år. Jeg ble et teaterbarn. Boka handler om det, om hvordan det påvirket meg slik at jeg til slutt ble skuespiller selv, om hvordan en bruker livet i jobben sin, sier Maurstad til NTB.

Han forteller om barndom, om skuespillerutdannelse i London, om roller, ekteskap, skilsmisser, barn, kolleger og selvfølgelig også om de turbulente sjefsårene både på Oslo Nye Teater og Nationaltheatret.

– Jeg har forsøkt å være ærlig. Det er en del ting som ikke er med, og det er jeg litt lei for, men det må være historier, ellers får jeg det ikke til. Det er jo ikke oppdiktede personer og et oppdiktet liv jeg skriver om, sier Maurstad.

Gir seg ikke

Han har jobbet med boka i flere år og har skrevet alt selv.

– Jeg har fått mange tilbud av andre som ville skrive om meg, men skulle det bli bok, skulle jeg gjøre det sjøl, sier Maurstad.

Den travle 85-åringen lar seg ikke pensjonere. Lørdag er han igjen tilbake på Nationaltheatret i enmannsforestillingen «Sokrates' forsvarstale».

– Du gir deg ikke?

– Hva skal jeg da gjøre? Jeg er privilegert som får fortsette å spille. (ANB-NTB)