BA ankom Parken tidlig om morgenen. Da hadde storinnrykket ennå ikke satt inn. På haugen sto det bare fem-seks personer og snakket sammen.

Nede i buskene sto to mørkhudede menn under en stor paraply. Det var tydeligvis dem som sto for langingen.

• Politikk

STERK SMERTEMEDISIN: Senere på formiddagen har trafikken tatt seg kraftig opp. Ungdommene doper seg helt åpenlyst. En ung jente sitter i trusen og skyter seg i låret.

Det er nå vi treffer Frode og «Jan». De er begge heroinavhengige. «Jan» er opprinnelig fra Sogn og Fjordane, men valgte å reise til Bergen for en måned siden.

– Her er dopen mye billigere og miljøet er større, forklarer han.

Humøret til de to karene er upåklagelig. De har fått hver sin dose med Dolcontin gratis av en kamerat. De skal ta 100 milliliter hver av stoffet som gir en morfinrus og blant annet brukes til å lindre smerter hos kreftpasienter.

– Helst tar vi jo heroin, men Dolcontin er en grei erstatning når man ikke har råd til heroin, forklarer Frode.

ADRENALIN: De beveger seg ned til en benk ved det idylliske vannet like ved inngangen til parkområdet. På andre siden av vannet står en mann og klamrer seg til gjerdet. Slik blir han stående i flere minutter, mens folk spaserer forbi i Parkveien.

De to kameratene setter seg ned på benken. Det er tid for dagens første doser.

«Jan» (25) setter sprøyten i mageregionen.

– Nå kommer jeg til å få adrenalinkick, sier han.

Etter noen sekunder hopper «Jan» opp, setter seg på huk, og klør seg over hele kroppen. Det hele ser ubehagelig ut.

– Nei, det gjør faktisk veldig godt. Det er en deilig kløe, forklarer de to.

SKUDDET: Så er det Frodes tur.

– Her er det ikke årer igjen, sier han og viser frem to armer fulle av sår.

– Så jeg må sette skuddene i halsen.

Det er «Jan» sin jobb. Frode legger seg ned på bakken.

– Dette er svært farlig. Bommer han på åren, er jeg ille ute, sier Frode.

– Jeg stoler på «Jan». I Nygårdsparken er det ikke noe som heter venner. Du kan ikke stole på noen. Men jeg og «Jan» er som blodsbrødre. Vi passer på hverandre!

– Jeg har kun kjent Frode i én uke, men det føles som om jeg har kjent ham hele livet.

• Nyhet

MISBRUKT: Frode blir rastløs og bestemmer seg for å gå opp på høyden for å se om han kan bomme en røyk av de om lag hundre personene som har samlet seg der.

«Jan» ser seg rundt. Ingen andre er i nærheten. Det virker som om han vil ha en alvorsprat.

– Jeg og min stesøster ble sex-misbrukt og mishandlet av min stefar fra jeg var to til jeg var åtte år. Min mor jobbet mye, og hver gang hun gikk på arbeid tidlig om morgenen, pleide min stefar å komme inn til meg, sier han stille.

– Derfor snek jeg meg ofte ut idet min mor satte seg i bilen, og så haiket jeg til skolen. Jeg måtte vente i to timer på plassen før skolen begynte.

– Det resulterte i at jeg fikk bank da jeg kom hjem.

HJELPEREN: Det begynner å regne i Nygårdsparken, og «Jan» søker ly under trærne som omkranser plassen.

Mens han forteller sin historie, blir han stadig avbrutt av en ung kvinne som vil låne lighter og annet brukerutstyr til å sette et skudd med heroin.

Jenten ser frisk og sunn ut, og hevder at hun er 20 år. Hun får hjelp av en eldre kar til å sette skuddet.

– Jeg liker det ikke, men når hun først skal gjøre det, er det bedre at skuddet blir satt forsvarlig, sier mannen til BA.

VIL GLEMME: – Barnevernet fikk mistanker om at han tuklet med min stesøster, og mamma fant heldigvis en ny type, forteller «Jan» videre om barndommen.

– Han var en kjempekar, og for første gang hadde vi det bra.

– Men nå kom barnevernet på banen. Mammas nye kjæreste hadde alkoholproblemer, men han var en god mann. Vi hadde bodd alle disse årene med en tyrann uten at barnevernet hadde gjort noe som helst, men da vi endelig hadde det bra, tok de affære!

ADHD: Etter dette fulgte en tid med flere fosterfamilier og barnehjem. Og narkotikamisbruk.

– Jeg fikk ADHD-medisinen Ritalin i ni-ti-årsalderen. Etter hvert fikk jeg vite at det var mulig å misbruke denne medisinen. Det ballet på seg med speed, og jeg har tatt heroin siden jeg var i 16-årsalderen, sier han.

– Jeg har fått plass på et nytt behandlingshjem på Karmøy fra 14. september, men det har ingenting for seg. Jeg har gitt opp. Det er for seint.

Frode sier at han har tatt ni overdoser bare den siste må neden og cirka 30 totalt.

– Jeg er bitter på min stefar og barnevernet. Jeg tar heroin for å glemme alt det forferdelige. Nå vil jeg bare dø. Damen har forlatt meg, og jeg får ikke ha noe kontakt med min fem år gamle sønn. Det er ikke noe mer å leve for. Jeg håper jeg tar en overdose og får hvile, sier han.

– Vet Frode om dette?

– Nei.

– Hvordan tror du han ville reagert?

– Da ville han nok passet bedre på meg.

«Jan» ligger på bakken og døser. Dolocontinen har tydelig gitt sin effekt. Mens han ligger slik, kommer en eldre herre bort.

– Jeg må bare se på deg, sier han og lener seg over «Jan».

– OK, det er ikke deg jeg leter etter.

Nok en gang har farens søken etter sønnen vært resultatløst. Han vandrer hvileløst videre.

«Jan» ligger alene igjen. Kanskje har han ikke så lenge igjen å leve.

BA-rapporten fra Nygårdsparken vil gå over flere dager. Følg med i BAs papiravis. Denne saken sto på trykk 11. juli 2009.