Luftforurensning i Bergen. Store Lunegårdsvann i forgrunnen. Bildet er tatt 26. mars 2008. Foto: Magne Turøy

Bergen og Oslo gisper etter luft

Staten skulle lage handlingsplan for lokal luftkvalitet. Det er to år siden.
Publisert 16.01.2010 kl. 18:04 Oppdatert 16.01.2010 kl. 18:31

Tips en venn på e-post:



Arbeidet med en handlingsplan for lokal luftkvalitet er sterkt forsinket. Målene er vanskelige å nå uten virkemidler som kan være politisk upopulære.

Også et konkret forslag om såkalte lavutslippssoner er blitt liggende i Samferdselsdepartementet, til tross for at både Bergen, Oslo og Trondheim har sagt seg interesserte i å innføre slikte soner.

Grenseverdiene for lokal luftkvalitet er slått fast i juridisk bindende forskrifter og i nasjonale mål. Både i Bergen og Oslo er grenseverdien for nitrogendioksid, NO2, allerede overskredet for hele året.

Dårlig luftkvalitet gir risiko for helseskader og økt dødelighet. Barn og eldre med kroniske sykdommer er mest utsatt.

STERKE VIRKEMIDLER: For to år siden ga Miljøverndepartementet SFT i oppdrag å lage en handlingsplan for lokal luftkvalitet. Planen skulle foreslå virkemidler som var nødvendige for å nå de nasjonale målene.

Et første utkast ble utarbeidet for halvannet år siden, i samarbeid mellom SFT, Vegdirektoratet, Helsedirektoratet samt Oslo og Trondheim kommuner.

Et nytt utkast var så godt som klart til å oversendes Miljøverndepartementet i fjor vår, men ble nok en gang stoppet.

SFT-direktør Ellen Hambro avviser at det var politisk press som gjorde at planen ikke ble lagt fram i fjor vår.

– Ut fra en faglig vurdering var ikke planen ferdig. Dette er en krevende jobb og det er en utfordring å nå målene for luftkvalitet, men vi håper å kunne legge fram iallfall deler av planen i løpet av våren, sier Hambro til NTB.

– Vår jobb er å si hva som må til for å nå politisk vedtatte mål for luftkvalitet, sier Hambro, og avviser at det i dette arbeidet er en motsetning mellom det som er faglig nødvendig og det som er politisk mulig.

REDUSERE TRAFIKKEN: Det har lenge vært klart at det trengs sterkere virkemidler for å nå de nasjonale målene for luftkvalitet, særlig når det gjelder svevestøv og NO2.

Restriksjoner på piggdekk har gitt en viss bedring når det gjelder svevestøv, men det er langt fram til de nasjonale målene. For NO2 har utviklingen vært negativ, blant annet på grunn av flere dieselbiler.

Skal en gjøre noe med NO2-nivået er det ingen vei utenom å redusere trafikken, særlig av tunge dieselbiler, slås det fast i et utkast til handlingsplanen. Men trafikkrestriksjoner kan være politisk upopulært.

LAVUTSLIPPSSONER: Såkalte lavutslippssoner er et mulig tiltak for å begrense trafikken med tunge dieselbiler i sentrumsområder, og dermed få ned NO2-nivået.

Vegdirektoratet la for halvannet år siden fram et forslag om en forskriftsendring som åpnet for å opprette soner med lokal miljøavgift på tunge kjøretøy.

Avgiften skulle være høyere jo mer forurensende kjøretøyene var, for å bidra til å forsere overgangen til busser og lastebiler med lavt utslipp.

Både Oslo, Bergen og Trondheim har sagt seg interesserte i å opprette slike lavutslippssoner.

Forslaget ble oversendt Samferdselsdepartementet i oktober 2008, men det er ennå ikke tatt noen beslutning på politisk plan.

TING TAR TID: – Det tar så lang tid rett og slett fordi det er både fordeler og ulemper med forslaget, sier avdelingsdirektør Anne Brendemoen i Samferdselsdepartementet til NTB.

– Fordelen er jo at det er ett av et begrenset antall virkemidler som kan redusere NO2-nivået.

– Men det er samtidig en avgiftsendring, og erfaringen tilsier at det kan være vanskelig å få utenlandske kjøretøy til å betale. Det kan dermed være uheldig for norske kjøretøyeiere, sier Brendemoen.

Men hun lover at det vil komme en avklaring om forslaget relativt raskt.

Les mer om:  politikk 

På forsiden nå