80 prosent av godsaktørene vil ha havn på Flesland. Nå er de lei av at tiden går, mens beslutningene lar seg vente på.
– Vi har ikke gått ut med et standpunkt i lokaliseringsdebatten nå, men vi må planlegge for de 50 neste år, ikke de fem kommende. Da må vi ha en fremtidsrettet havn som kan være et logistikknutepunkt, og næringen har sagt klart fra om at de ønsker en havn i Flelslandsområdet, sier Susanne Rislå Andersen i Maritimt Forum.
FRYKTER RASERING AV NÆRMILJØET
Avinor satte foten ned for fleslandsplanene i fjor høst på grunn av at en havn ved rullebanen ville skape for mye turbulens. Nå ser politikerne etter alternativer sørover i samme området, om lag der hurtigbåtkaien er i dag.
Beboerne i området er redde for rasering av nærmiljøet, og etter mange – mange – års planlegging har fylkets folkevalgte knapt kommet et skritt videre.
VIL KOSTE FLERE MILLIARDER
– Det har tatt lang tid. Når det ikke blir tatt standpunkter vil ikke brukerne av havnen vite hvilken strategi de skal legge for sine virksomheter, faren er da at man da ser andre steder – eksempelvis mye lenger sør.
– Så langt sør som til Risavika i Stavanger?
– Ja.
Det er brukerne av havnen som betaler for den i form avgifter. En havn på Flesland vil koste flere milliarder kroner.
– Er det da uansett realistisk at det kan bli ny havn i Fleslandsområdet, dersom beslutningsprosessen skal ta flere år til?
– Det kommer litt an på hvilken beslutning som tas. Geografien i Norge perfekt for sjøtransport, potensialet for å legge mye mer gods sjøveien er stort. Får vi en ny havn på Flesland, kan mer av godset fra Europa komme til Bergen, i stedet for til Oslo/Gøteborg og deretter over fjellet. I et miljøperspektiv er dette svært viktig. Bergen må også ha en ambisjon om å ta en rolle i fremtidig seiling i nordområdene - og være det naturlige havnen å besøke i denne økte trafikken.
Siste debattinnlegg