Jeg var så heldig å få være med på Bybanens første offisielle tur. Det var en behagelig og underholdende opplevelse.

Stemningen på holdeplassen på Nesttun var preget av glede, forventning og en dose spenning før avgangen klokken 1205 i går. Rett før dronningens ankomst klokken 1200, ble vi geleidet inn i vognen.

• Bybanen

Med et snev av høytidelighet satte jeg baken i det flunkende nye, rene og hele setet. Her har ingen rukket å tagge, klistre tyggisklyser eller kutte med kniv. Forhå pentligvis forblir det slik lenge.

Alle sitteplassene i vognen var opptatt. Men det hadde vært god plass til flere på turen. Håndtak på vegger og tak gjør at folk kan stå stødig underveis.

HVIT KANIN: Jeg satt i området for barnevogner og rullestoler. Med klappseter langs veggene og god plass på gulvet, går det nok greit å manøvrere der.

Bjarte Hjelmeland ønsket velkommen om bord, og loset oss med stødig bergensrøst gjennom traseens attraksjoner.

En gedigen hvit kanin i glassfiber dukker opp i gresset like etter Nesttun holdeplass.

NOSTALGISKE LYDER: I Fageråstunnelen og Paradistunnelen kan du få et glimt av lysinstallasjonene «Prime» og «Lysbølgen».

Løfter du blikket, kan du studere de abstrakte fotografiene i taket på vognen.

De store, lave vinduene gjør at du føler du kommer nært på landskapet som glir forbi.

På denne turen fikk vi også god utsikt til de mange fremmøtte langs banen som vinket, viftet med flagg og jublet da vi kom. Jeg følte meg nesten kongelig selv der jeg satt.

Lyden om bord er behagelig. Lave dunk og svisj ble avløst av en susing i tunnelene som ledet tankene mine til T-banen i Oslo.

Når vognen svinger, gir hjulene fra seg små hyl, slik jeg har blitt fortalt at den gamle bergenstrikken også gjorde.

Innimellom plinger føreren i bjellen sin. Når holdeplassene nærmer seg, annonserer en damestemme navnet på stoppet.

MINUS REISESYKE: Samtidig viser navnet på stoppet på lystavlene inni vognen, og er lett synlig utenfor.

All snev av usikkerhet om hvor man befinner seg, er borte. Hvilken lykke!

For en som blir lett reisesyk, er det en fryd å konstatere at jeg, i motsetning til på bussen, uten problem kan både lese og skrive på Bybanen.

Nå drømmer jeg bare om å få Bybane til Åsane også, slik at jeg kan lese avisen på vei til jobb om morgenen uten å bli grønn i trynet.