Av dette gir regjeringen 700 millioner kroner til terrorrelaterte formål neste år gir bare antydninger om hvilken utgiftsstrøm vi må hanskes med i flere år framover.

Regjeringen kommer i sitt forslag til statsbudsjett for neste år med økte bevilgninger til en rekke terrorrelaterte formål på nesten 700 millioner kroner, fordelt på flere departementer. Dermed beløper de samlede ekstraordinære bevilgningene etter terrorhandlingene 22. juli seg til rundt 1,7 milliarder kroner når vi tar med inneværende år.

• Statsbudsjettet 2012

Mest går til Justis- og politidepartementet, som blir tilført 356 millioner kroner ekstra til formål relatert til angrepene. Av dette går nesten 164 millioner kroner til politiet og påtalemyndigheten.

Regjeringen regner dessuten med at varetektsforholdene til Anders Behring Breivik (32) alene vil koste kriminalomsorgen nesten 5 millioner kroner mer enn i ordinære varetektstilfeller på grunn av ekstreme sikkerhetstiltak.

Justisminister Knut Storberget (Ap) antyder overfor NTB at Norge må belage seg på å dekke inn betydelige utgifter som følge av terrorhandlingene 22. juli - i flere år framover.

MILLIONER I ERSTATNING
I budsjettforslaget ligger det inne bevilgninger på 180 millioner kroner ekstra til behandling og utbetaling av erstatningskrav til overlevende og etterlatte.

Dette beløpet kommer til sjuende og sist neppe til å dekke de samlede kravene om erstatning.

– Det er et veldig røft anslag, slik at vi har noe å starte med. Vi har bare fått inn et fåtall søknader, og vi vet ennå ikke hvor mange som vil komme til å søke. Så derfor vil dette nærmest være å betrakte som en overslagsbevilgning, og vi vil komme tilbake til Stortinget når tallene endrer seg, sier Storberget.

Ennå er vi ikke i nærheten av noe anslag over utgiftene bombeangrepet mot regjeringskvartalet vil påføre oss.

Men Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet får økt sitt budsjett med 250 millioner kroner til reparasjon av de minst skadde bygningene, sikring av de mest skadde, samt leieutgifter til midlertidige departementskontorer.

• Politikk

RUNDET 1 BILLION KRONER
De totale utgiftene på budsjettforslaget beløper seg til 1.006 milliarder kroner, og overstiger for første gang 1 billion kroner.

Av dette beløpet dekkes et underskudd på 120 milliarder kroner fra oljefondets avkastning.

Norge viser seg igjen som annerledeslandet. Mens europeiske land sliter med stor statsgjeld og USA sliter med stor arbeidsledighet og lav vekst, nøyer vi oss her hjemme med å bruke litt mindre oljepenger enn handlingsregelen gir rom for.

Regjeringen mener den styrer landet i en riktig økonomisk retning, men er klar til å komme med nye redningspakker hvis den internasjonale krisen skulle skylle innover Norge.

– Isolert sett ser bildet bra ut for Norge, men den internasjonale uroen har økt vårt behov for å holde tilbake pengebruken, sa finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap) etter at han torsdag presenterte regjeringens forslag til statsbudsjett for neste år.

– PASSE STRAMT
Toppene i arbeidslivet og storbankenes sjeføkonomer er i grove trekk enig med finansministeren i at oljepengebruken ligger der den bør ligge.

– Regjeringen leverer den nødvendige stramhet. Oljepengebruken er under handlingsregelen og utgiftsveksten holdes under kontroll. Dette er hovedgrep vi er fornøyd med, sier NHO-sjef John G. Bernander.

Hans motpart LO-leder Roar Flåthen betegner det rødgrønne budsjettet som et balansert budsjett, mens makroøkonomene i DnB NOR og Nordea beskriver budsjettet som nøytralt.

Fremskrittspartiet mener derimot at regjeringen burde bruke mer av oljepengene og at det er rom for et mer ekspansivt budsjett.

– Budsjettforslaget gir inntrykk av at regjeringen mener det er krise i norsk økonomi.

– Det er det ikke. Norge har penger, arbeidskraft og et stort behov for investeringer, sier Frp-leder Siv Jensen.