En kan se alskens videoklipp, bilder, film, programmer og musikk. Det er også blitt veldig enkelt å få lastet dette ned helt gratis.

Fildeling er i dag blitt noe en hver ungdom har et forhold til. En trenger ingen særlige datakunnskaper og tidkrevende er det heller ikke.

Det hele bygger rett og slett på at en datamaskin deler filer med andre datamaskiner.

En person kan enkelt dele en sang via internett, som andre fort kan hente via en annen datamaskin.

Det hele har utviklet seg til at nesten alt av musikk, film, programmer, tv-serier osv kan lastes ned i løpet av minutter.

Så hvordan skal de ulike bransjene tjene penger på når folk ikke betaler? Hva skal underholdningsbransjen leve av? Og når det gjelder musikk, vil vi oppleve at det blir færre artister om fildeling blir mer utbredt?

KAMPANJE: I 2007 ble en stor norsk kampanje mot fildeling startet. Navnet var Piracy Kills Music og ble frontet av en bred allianse med bransjeorganisasjonene Tono, Ifpi, Gramart, Fono, og Artistforbundet. I tillegg stilte en rekke kjente artister seg bak kampanjen.

Videoen som var en av kampanjens hovedvirkemiddel, var en mørk og dyster film der en gutt med en svett panne, sløvt blikk og mørke ringer under øynene satt ved en datamaskin og ble gjort ansvarlig for det som mentes å være musikkbransjens snarlige død.

MILLIARDER: I 1998 ble det omsatt musikk for nærmere 1 milliard i Norge, men i 2007 var det tilsvarende tallet 700 millioner, dvs. en reduksjon på rundt 30 %. Omsetningen av musikk i Norge har ikke vært så lav siden 1991. Dette har vist seg å skape store problemer for musikkbransjen og artistene og forlagene fortviler.

Musikk er det mediet som er minst tidkrevende å laste ned. Det nyeste albumet til den kjente rapperen 50 Cent, ” Before I Self Destruct” for eksempel, inneholder 16 sanger som tilsvarer 100 megabyte, noe som ikke vil ta mer enn halv time å laste ned med et gjennomsnittlig norsk nettverk. Så det er da forståelig hvorfor noen heller laster ned enn å gå til nærmeste platebutikk.

Når utvalget av de ulike artistene er såpass omfattende, gjerne mer omfattende enn platebutikken, og kvaliteten er den samme som på en CD, er dette også et viktig grunn for hvorfor fildelingen er såpass utbredt.

BRANSJEN: Men finnes det andre måter musikkbransjen kan tjene penger på?

Selv om salget av fysiske plater har gått ned, går det likevel an å tjene penger. Artister tjener penger på å holde konserter og ved at det blir arrangert flere konserter, kan det komme flere besøkende og artistene får høyere inntekter. Kanskje kan musikk bli et mer sosialt samlepunkt der det arrangeres masse konserter for ulike band og artister?

Argumentet til kampanjen Piracy Kills Music, som også hadde navnet Piracy Kills Creativity, var at ”hvis alle laster ned musikk uten å betale for det, blir det færre utgivelser. Nyskapende musikk blir mangelvare og bredden blir borte. For når det ikke lenger går an å leve av musikk, må artistene finne seg noe annet å gjøre”

FILDELING: Jeg mener det er stikk motsatt. Fildeling fungerer som en ny distribusjonsmåte som gjør at distribusjonen nå ikke lenger koster penger. Utgifter til cd- cover, transport, arbeidstimer osv forsvinner, og det blir mye enklere å distribuere musikken selv.

For å lykkes innen musikkbransjen, måtte en før ha en platekontrakt. En artist eller et band måtte som oftest dra til et plateselskap, der de måtte spille musikken for noen få personer som bestemte om sangene var bra eller ikke. Det var veldig vanskelig å få en platekontrakt. Med internett og fildeling mener jeg at det i fremtiden vil bli annerledes. Når band enkelt kan legge ut sangene sine, vil det få et publikum helt uavhengig av et plateselskap.

Dette mener jeg fører til et mye større demokrati innen musikk. Det blir ikke lenger noen få personer i et plateselskap som siler ut hvem som skal få gitt ut musikken sin. Det blir folket. På denne måten tror jeg at hitlistene i fremtiden vil forandre seg. I dag ser vi de samme artistene ligge på hitlistene.

Dette tror jeg kommer av at plateselskapene bruker masse penger til å markedsføre og reklamere for disse artistene. På den måten blir vi indirekte ”tvunget” til å like musikken. Jeg tror at hvis vi opplever denne demokratiske distribusjonen av musikk, kommer vi til å se mye mer variert musikk på hitlistene. Mye mer forskjellige artister og forskjellige sjangre. Det kan bli en større kreativitet. I stedet for plateselskap som velger artister ut ifra kommersielle hensyn, kan publikum velge fritt utifra musikalsk smak.

Artistene slipper å tenke på at de burde være mest mulig kommersielle, men kan lage musikk slik de selv ønsker.

Det blir lett å få ut musikken og artistene kan tørre å ta mange flere sjanser og eksperimentere med flere musikalske uttrykk. Artistene kan gjennom internett også nå et internasjonalt publikum likeså lett som et norsk.

Jeg mener dette er den utviklingen norsk musikk vil oppleve dersom fildelingen fortsetter. Jeg tror ikke det blir færre artister, jeg tror det blir flere. Jeg tror ikke det blir mindre kreativitet innen musikk, jeg tror det blir større.