...
Adrian Pracon (21) syntes ikke han fikk noen svar fra den terrortiltalte mandag. Foto: Terje Pedersen, ANB

– Sterkt å høre hvorfor han skånet meg

Adrian Pracon var helt uforberedt på at Anders Behring Breivik på eget initiativ begynte å fortelle hvorfor han skånet 23-åringen.

Publisert 23.04.2012 kl 16:09 Oppdatert 23.04.2012 kl 16:09

Tips en venn på e-post:

Pracon var den siste som ble skutt av massedrapsmannen på Utøya.

23-åringen sier til NTB at han kjenner igjen situasjonen Breivik beskrev da han forklarte seg mandag, selv om massemorderen plasserer den helt feil både i tid og sted.

Spørsmålet om hvorfor Breivik valgte ikke å skyte ham da de sto ansikt til ansikt ved sørspissen av øyen, har gnagd i bevisstheten til Pracon siden 22. juli.

– Jeg hadde da rettssaken startet forsonet meg med at jeg aldri ville få svar på dette spørsmålet. Derfor var veldig sterkt og spesielt å høre at han ønsket å gi en oppklaring, sier Pracon.

SPILTE DØD

I boken «Hjertet mot steinen» beskriver Pracon hvordan han har opplevd skyldfølelse over at han fikk leve, mens flere av hans venner ble drept. Det vanskelige spørsmålet danner en rød tråd gjennom fortellingen som ble utgitt bare dager før straffesaken mot Breivik startet i Oslo tingrett i forrige uke.

Anders Behring Breivik fortalte i retten mandag at ikke har noen klar erindring av å ha møtt Pracon på øya, slik 23-åringen har fortalt, men at han hadde fanget opp Pracons behov for oppklaring.

Den terrortiltalte massemorderen gjorde på eget initiativ et forsøk på å besvare spørsmålet Pracon har oppgitt som det viktigste for ham etter Utøya-massakren.

Han mener å ha truffet Pracon ved Kjærlighetsstien i nærheten av pumpehuset og resonnerte seg fram til at det kunne ha hatt sammenheng med hvordan han opplevde utseendet til Pracon.

– Noen mennesker har ansikter som gir assosiasjoner til venstrevridde personer. Men da jeg så Pracon, så jeg på en måte meg selv, sa Breivik i retten.

Pracon hadde nærkontakt med Breivik tre ganger i løpet av den snaut halvannen timen massedrapsmannen var på Utøya før han ble pågrepet. Det var da Pracon sto halvveis nedsunket i vannet utenfor sørspissen av øya at han ansikt til ansikt med Breivik ba for sitt liv - et ønske Breivik overraskende etterkom.

Senere ble Pracon likevel skutt da han spilte død på stranden, blant sine døde venner.

– FOR TIDLIG Å BEARBEIDE

– Det er for tidlig å bearbeide dette sånn umiddelbart. Jeg tar inn denne informasjonen nå, så får jeg bearbeide den senere. Håper i hvert fall livet mitt vil normalisere seg over tid og at jeg på sikt klarer å få et normalt søvnmønster igjen, sier Pracon.

– Breivik husker ikke å ha vært på sørspissen to ganger. Jeg skal prøve å få utdypet dette når jeg skal vitne, og jeg håper det vil bidra til en ytterligere oppklaring, sier Pracon.

Han skal gi retten sitt vitneprov etter planen 25. mai i år, og håper de siste brikkene da vil bli skjøvet på plass. De første fem dagene i Skien tingrett, hvor Pracon følger Breiviks forklaring på storskjerm, har vært tøffe og grusomme, medgir han.

– En ting er å få svar, en helt annen ting er å få bearbeidet all informasjonen som ligger i disse svarene, sier Pracon.

– JEG MISTET OGSÅ ALT

Anders Behring Breivik sammenlignet seg med ofrene for terroraksjonen og de etterlatte da han mandag fortsatte sin forklaring for Oslo tingrett. Hans egne tap av familie og venner satte ham i stand til å forstå hvordan de etterlatte etter 22. juli opplever sine tap, påsto han.

– Den eneste forskjellen er at for meg var det et valg, jeg ofret det. De fikk aldri noe valg, jeg fratok dem det. Men jeg mistet også alle, og derfor kan jeg til en viss grad forstå hvordan de har det, sier han.

Breiviks uttalelser kom etter at han fortalte om de siste han drepte, på sørspissen av Utøya, og sa at han sparte en liten gutt fordi han syntes det var «galt å skyte et barn».

– Mest sannsynlig har jeg påført ham massive psykologiske skader, sier Breivik og får spørsmål om han har dårlig samvittighet for dette.

– Jeg er fullstendig klar over hva jeg har gjort, men dette er et lite barbari for å forhindre et mye større barbari. Jeg har valgt ikke å ta det inn over meg. Ellers hadde jeg ikke klart å overleve, sier Breivik.

VANTRO OG EN MATT STEMNING

Mandag var dag nummer to i retten der de grufulle detaljene rundt drapene på Utøya ble gjennomgått.

Fredag var preget av lydløs gråt og at de etterlatte og berørte holdt rundt hverandre i salen. Mandag var det en mer matt stemning, samtidig som vantro ble uttrykt ved flere anledninger.

Da Breivik gikk i detalj rundt hvordan han lokket fram ungdommer fra pumpehuset på øya og skjøt dem, hørtes sukk og gisp fra publikum. Det samme skjedde da Breivik forklarte at han etter å ha skutt en gruppe mennesker første gang, gikk tilbake og skjøt oppfølgingsskudd mot alle fordi han regnet med at noen forsøkte å spille død.

Breivik hadde utsett seg tre mulige primærmål på Utøya, avhengig av om han gjennomførte terroraksjonen onsdag, torsdag eller fredag.

Det sier han på eget initiativ når rettsforhandlingene gjenopptas etter mandagens første pause.

LA UT OM HENRETTELSER

– Jeg tror jeg glemte å si noe i sted. Det var en sjanse for at jeg kunne havne på Utøya onsdag, torsdag eller fredag. Første dag var målet å henrette Marte Michelet på samme måte som jeg planla med Gro Harlem Brundtland, og filme det. Torsdag var planen å halshogge (Jonas Gahr) Støre, og fredag var planen å halshogge Gro Harlem Brundtland, sier den 33-årige massemorderen.

– Så var spørsmålet hva som skulle skje med (Eskil) Pedersen, og det hadde jeg ikke noen formening om på det tidspunktet. Han var det sekundære målet alle dagene, og på onsdag kanskje det primære målet. Hvis jeg hadde tid, så ville jeg sannsynligvis halshogge også ham og filme det, men jeg tror ikke jeg ville hatt tid, sier han.

– INNBILLER MEG IKKE KRIG

Breivik avviser utsagn han tidligere har kommet med i avhør om at han deltar i en politisk krig.

I politiavhøret som ble gjort på Utøya 22. juli, sa Breivik at han deltar i en politisk krig og det han beskrev som en borgerkrig.

I retten mandag avviser Breivik dette.

– 22. juli var et attentat, det er forskjell på det og krig. Jeg har lest at folk anklager meg for at jeg innbiller meg at jeg er i krig. Selvfølgelig vet jeg at jeg ikke er i en konvensjonell krig. Jeg har aldri sagt at jeg tror jeg er i en konvensjonell krig, framholder han.

Han legger til at han mener det på enkelte steder, som for eksempel i den engelske byen Luton, er krigslignende tilstander.

– Men det går på å forhindre en krig der mange kommer til å dø. Vi tror at det vil skje, sier Breivik.

Han trekker fram Fidel Castro og Che Guevara og sier disse hadde like mye legitimitet da de prøvde å ta over makten i sine respektive hjemland.

– Man sier at en mislykket revolusjonær er en kriminell, mens en vellykket revolusjonær er en statsmann, sier Breivik.

– Hva er du? spør statsadvokat Inga Bejer Engh.

– I denne tidlige fasen er jeg bare en fotsoldat, svarer Breivik.

NEKTET FOR BARNEDRAP

Aktor Inga Bejer Engh presser Anders Behring Breivik på hva han mener historiske krigskjemper, som han nevner som forbilder, ville reagert på hans angrep på forsvarsløse barn.

Breivik mener de ville akseptert at det var nødvendig.

Han begynner riktignok å svare på siden av Enghs spørsmål og forklare seg om hvordan han mener dagens ledere er i ferd med å «dekonstruere» vårt folk og vår kultur.

– Men hvordan ville de sett på en situasjon hvor du angriper forsvarsløse barn?

– Altså, den juridiske definisjonen på barn var jeg ganske sikker på var personer under 14 år, men noen sier det er til og med 14. Under den definisjonen var det to barn.

Engh er derimot mer opptatt av om Breivik vet hvor mange av de drepte som var yngre enn 18 år, som er den faktisk juridiske grensen mellom mindreårig og voksen.

– Det er vel 33 personer, men folk under 18 er jo ikke barn. Etter 14 er man ungdom, forklarer han.

Han gjentar også at han regnet med at 25 prosent av dem som var på Utøya, var yngre enn 18 år. I realiteten var 40 prosent av de drepte mindreårige, en andel han mener er akseptabel.

– Spørsmålet er om jeg ville gjort det igjen med viten om at 40 prosent var under 18 år. Ja, det ville jeg.

«LEGITIMIT MÅL»

Engh vil vite hva Anders Behring Breivik mener om at ungdommene på Utøya var forsvarsløse.

Engh fortsetter sin utspørring med å spørre hva Breivik tror hans fordums helter ville ment om at han angrep forsvarsløse. Han forklarer da at definisjonen på et politisk attentat er at det kommer overraskende på ofrene.

– Definisjonen er en handling ut fra et overraskelsesmoment, og en som ikke er oppmerksom på en trussel, vil alltid være forsvarsløs, forklarer han.

Breivik forklarer at nettopp overraskelsesmomentet er et viktig element i en asymmetrisk kamp. Han mente at han hadde en halvtimes tid på seg til å utnytte dette momentet.

– Jeg vet det finnes 15.000 politifolk i Norge og 40.000-50.000 i militære styrker. I ytterste konsekvens var det meg mot 70.000.

Du svarte ikke på spørsmålet om hvordan du tror andre krigsherrer ville reagert på det du gjorde, påpeker Engh.

– Jeg tror de hadde sett på det som et legitimt mål og vært villige til å gjøre hva som helst for å hindre de forbrytelsene som gjøres av Arbeiderpartiet.

Breivik sier han overvant sperren etter de første drapene på Utøya ved å psyke seg opp.

– Jeg tenkte at hvis ikke folk som meg kjemper imot, så vil folket vårt og nasjonen vår dø, sier Breivik etter at statsadvokat Inga Bejer Engh har spurt ham flere ganger om hvordan han klarte å fortsette etter at han hadde drept Trond Berntsen og Monica Bøsei.

HVORFOR GA HAN SEG IKKE?

Bejer Engh kjører Anders Behring Breivik hardt på hvorfor han fortsatte å drepe etter at han ringte politiet og tilbød å overgi seg. Hun får ikke noe godt svar.

– I utgangspunktet hadde jeg ikke planlagt å overgi meg. Jeg skulle fullføre til jeg ble drept, men jeg tenkte at nå har jeg fått gjennom poenget, jeg har fullført oppdraget. Det var derfor jeg ringte, sier han.

Engh foreholder ham at han på det tidspunktet han ringte første gang, hadde skutt og drept iallfall 40 mennesker. I tillegg sier Breivik at han kalkulerte med at han hadde skremt 300-400 personer ut i vannet til det han trodde ville bli drukningsdøden.

– Hvorfor fortsetter du å drepe når du har ringt politiet og mener oppdraget er utført? spør Engh.

– Jeg var i en situasjon jeg ikke ventet å være i, for jeg trodde jeg skulle dø utenfor regjeringskvartalet. Det oppsto tvil, og tvilen og usikkerheten gjorde at jeg ringte, sier han.

– Så begynte jeg å tenke på hva som var grunnlaget for å komme til Utøya, og det var ikke å stoppe. Jeg hadde bedt om å bli ringt opp igjen. Jeg tenkte at hvis de ringer opp igjen, så skal jeg gjøre vurderingen da, men inntil da skal jeg la skjebnen avgjøre.

Breivik bekrefter at det opprinnelige målet var å drepe alle på Utøya, og Engh lurer på hvorfor han da mente oppdraget var utført.

– Det kan være fordi det var mye mer grusomt enn jeg ventet, sier han.

– Hvorfor fortsetter du å drepe når du sier det er grusomt? Skal vi tro på deg når du sier det er grusomt? spør Engh.

Breivik sier at han ikke hadde tenkt nok gjennom det, fordi han var 95 prosent sikker på å dø i regjeringskvartalet.

VILLE HELLER DREPT JOURNALISTER

Breivik mener journalister og stortingspolitikere hadde fortjent mer å ha blitt henrettet enn AUF-ungdommene.

– Mange andre i Norge fortjener mer å bli henrettet enn AUF-erne. Det finnes folk i dette landet som fortjener å bli henrettet for sitt svik og forræderi. Journalister og stortingspolitikere for eksempel. Om jeg hadde kommet meg til SKUP-konferansen, hadde jeg kanskje nytt det. Da hadde jeg ikke latt noen slippe unna, sier Breivik.

– Hadde du nytt det? spør statsadvokat Svein Holden.

– Det hadde kanskje vært like grusomt.

– Men du brukte det ordet? sier Holden.

– Jeg synes det var grusomt det jeg gjorde, og jeg ville mest sannsynlig tenkt det om det andre også. Jeg ber deg se bort fra det, svarer Breivik etter en del nøling.

INNRØMMER UREALISTISKE KRAV

Holden tar opp kravene Anders Behring Breivik stilte 23. juli om at Storting og regjering må gå av, og spør om han vil gjenta kravene i retten.

– Jeg kom ikke med krav. Det var et tilbud, sier Breivik om den såkalte kravliste 1 som ble kjent etter at han ble pågrepet. Der krever han at den politiske makten overlates til et nasjonalt vokterråd bestående av nasjonalistiske ledere.

– Tilbudet i kravlisten er velkjent i alle revolusjonære bevegelser i verden. De har krav, som mange ganger er helt urealistiske og formidles som en formalitet, forklarer Breivik.

Han sier dette selv om han i kompendiet beskriver i detalj hvordan en rettssak bør brukes til å be om «frihet for sitt folk» og at de sittende lederne kapitulerer til ridderen som har gjennomført en aksjon.

– Har du tenkt tanken på deg selv som leder for et slikt vokterråd? vil Holden vite.

– En slik situasjon er helt urealistisk og er beskrevet på en pompøs måte. Vi ønsker det, men hvem som skal ta ansvar er irrelevant så lenge det skjer, forklarer Breivik.

Han sier også at han ikke vil følge sin egen oppfordring fra kompendiet. Breivik sier hans budskap allerede er formidlet, og at det derfor ikke er nødvendig å legge fram kravene i retten.

På forsiden nå


...

Pub snusket med moms i ett år

Da politiet kom på døren ble puben stengt på flekken. Nå må to menn i fengsel.

Kritisk til utnevnelsen av Warloe

...

Erling Gjelsvik er sterkt kritisk til at Henning Warloe er tilbake som toppolitiker.

– I motsetning til ham har jeg tro på å gi mennesker en ny sjanse

...

Byrådslederen har en katastrofal mangel på dømmekraft når hun innsetter narkodømte Henning Warloe som byråd, mener Erling Gjelsvik. Stolt-Nielsen mener det er rett å gi Warloe en ny sjanse.