– Vi viser mangfoldet i miljøet, og det er stort, sier daglig leder ved Fincken, Reidar Søvig.

Folk strømmet på for å feire, og Kicks lokaler var også tatt i bruk for kvelden.

Heidi Marie Vestrheim fra Atakama opptrådte solo og sammen med Ingebjørg Jensen fra cabaretgruppen «Lystige lepper».

– Jeg har fått med meg en berømthet i dag, sier Ingebjørg når BA møter artistene i garderoben rett før showet.

– Det er selvskreven lesbecountry-poesi. Jeg graver i gamle melodier, forklarer hun.

– Jeg er bare en ung liten lesbe som er dratt inn for å kompe, skyter Heidi Marie inn.

FOR MANGE DESIBEL
– Fincken er et bra sted, men det er ofte for mange desibel. Det er det vi litt eldre ofte klager på, sier Ingebjørg.

Men både hun og Heidi Marie er enige om at Fincken er et positivt innslag i Bergens bybilde.

– For noen er Fincken deres andre hjem. De kommer omtrent hver kveld. Fincken er stedet folk elsker å hate, men ikke klarer å forlate, rimer Reidar Søvig.

Og kanskje får Ingebjørg det som hun vil snart. Her er det nemlig planer om utvidelse.

– Det blir nok nedover og bakover, røper Reidar.

Det har skjedd mye siden Fincken åpnet for ti år siden, med hensyn til aksept i samfunnet.

– Det var mange som var forsiktige når de skulle besøke Fincken før, og det er fortsatt mange som er det. Sannsynligvis er det sinnssykt mange som ikke tør å komme hit, tror Søvig, som selv måtte bryte noen barrierer før han begynte å vanke på Fincken. Selv om ti år har gjort sitt med folks «homsetoleranse», er det ennå en vei å gå.

– Det går aldri en kveld på Fincken uten at vi får kommentarer i døren. En del bondetamper legger merke til skiltet vårt, og underskiltet, som faktisk ikke er vårt. Det står det «unn deg en duggfrisk Harding», som er slagordet til Hardangerpils, ler Søvig.