– Maleriet er kunstens Formel 1, mener Torsheim.

Og i andre etasje i Kaigaten 12 sprudler sunnfjordingen med farger og sine «poetiske fantasier av en idé», falne engler over spydighetstrappen og et maleri der Kjell Opseth både flytter fjell og fanger månen.

– Skulle man lage en statue av den mannen, måtte den se sånn som dette ut, mener kunstneren selv.

ALT HAN ØNSKER SEG
– Hva er kunst for deg?

– For meg er det gode beretninger om kropp og sjel, men jeg tør ikke begi meg ut på noen definisjon. Det klarte ikke engang Picasso, sier Torsheim.

Et innvandrerregnskap har han også fått plass til.

– Det er et veldig antirasistisk bilde. Jeg tenker på hvor utsatt våre nye landsmenn ofte er. Vi burde være ferdig med rasisme nå, mener Torsheim bestemt.

Derfor har han tegnet det han kaller «stabeis som er redd for alt ukjent».

Også månen er sentral i Torsheims utstilling.

– Hvorfor?

– Månen står utenfor en og er selvstendig. Vi ser den til og med bedre her enn i New York, smiler han, og er fornøyd.

– Mamma er frisk. Datteren er blid. Og eks-konen holder fred. Hva mer kan en mann ønske seg, undrer multikunstneren.

SALMEPLATE NESTE
Og nervøs før den store åpningen på lørdag er han slett ikke.

– Dette er jeg så vant til. Det får gå sin gang. Jeg synes det er veldig moro. Eventuelle fiaskoer eller skandaler får komme spontant, sier han som tross alt har hold på en stund.

Helt siden han var tolv faktisk.

– Det er nok like før jeg må begynne med stokk. Jeg blir jo ikke høyere og mørkere med årene, selv om jeg selvsagt skulle ønske det, flirer Torsheim.

– Men du gir deg jo ikke med dette. Hva er neste prosjekt?

– Kanskje en salmeplate med min datter. Vi har allerede platekontrakt, så vi får se neste år. Jeg har litt lyst, for vi krangler ikke lenger. Ikke er jeg redd henne mer heller, smiler Oddvar Torsheim.