KABARET
ASBJØRNSEN & JOH.
- nye eventyr
Av og med: Hilde L. Asbjørnsen og Lene K. Johansen
Regi: Arvid Ones
Ole Bull Teater

---

Det er ekstremt befriende i gå ut i januarkulden og være stiv i ansiktet. Ikke av kulde. Men av latter.

For Asbjørnsen og Joh. sine nye eventyr er, for å si det i kortversjonen, grådig vittige.

HUMORTALENTER
Det er kanskje fordi Hilde Louise Asbjørnsen og Lene Kongsvik Johansen ikke er kjente ansikter for bergensere flest, at «Noraprisen 2001» ikke ble noen publikumsvinner sist de besøkte Bergen.

Men de vant kritikerne den gangen også, og nå er det på tide at publikum kjenner sin besøkelsestid. For her er det du får:

To humortalenter av klasse, som harselerer uhemmet over kvinnens, beklager å måtte si det, sanne vesen. Med så mye selvironi på vegne av standen at vi rødmer dypt – og samtidig ler oss helt ut av posisjon.

Riktignok begynner det litt tregt, med et sedvanlig velkomstnummer og «Rødhette og fioletthette» – som egentlig er det eneste som kan knyttes til eventyrtradisjonen.

Men fra tredje nummer tar det av. Med kvinnelig kommunikasjonsformer i en hektisk, overflatisk og navlebeskuende tilværelse.

De tar for seg den store kjærligheten. Tar tak i klisjeene, rister dem godt, og tramper på dem til de ligger skjelvende i en krok og aldri våger å vise seg igjen.

Det handler om kropp, kjønn (vannpistoler av simpel konstruksjon kontra det magiske trekkspill, skjønner?) sjel, om sjekking – og det handler ganske mye om å bli popstjerne.

FEMIROCKER
Eller rockestjerne. Femirockeren (Hilde Asbjørnsen) er alene god nok grunn for å se Asbjørnsen og Joh. i aksjon. For ikke å snakke om Barnet, den lille eventyrprinsessen. Har det ennå ikke begynt å rasle i eggstokkene damer, så begynner det nok etter dette.

Det er tett mellom høydepunktene utover i forestillingen. Og det handler ikke bare om gode, nesten ubehagelig treffende tekster og flotte stemmer. De to damene er utstyrt med hvert sitt gummifjes som de bruker til å gjøre typebeskrivelsene enda mer presise – uten at det tipper over og blir for mye av det gode.

Så, det er nesten synd å si det. Men vi er avslørt, hele jentegjengen. Og sånn sett burde mannfolkene også fatte betydelig interesse for Asbjørnsen og Joh. sin eventyrblanding.

Mer sier vi ikke. Dere får selv løpe av gårde og få tak i de gode poengene.