Alle vet at Gaahl er en fyr med ekstreme meninger. Men du visste neppe at han er svært romantisk anlagt.

• Puls

Vi møter Gaahl på en kafé i sentrum. Han sitter på en stol og klør seg i bukkeskjegget. Vi håndhilser, gratulerer ham med prisen som «Årets homo».

Gaahl, eller Kristian Eivind Espedal som han egentlig heter, ler.

– Betyr ikke prisen noe for deg?

– Nei, sier han.

– Men hvis det at jeg fikk den, betyr noe for andre, så er det bra.

TYPEN PÅ SLEP: Gaahl er ikke alene. Han har med seg en fyr, en fyr som ikke sier noe, som i beste fall fniser litt av kommentarene til Gaahl.

Gaahl er ekstremisten som har satt sinnene i kok hos både biskoper, festspilldirektør og andre kirkegjengere den siste tiden. For noen år siden, i forbindelse med en konsert bandet hans Gorgoroth holdt i Polen, uttalte til og med paven seg om ham.

Han uniformerer seg i svart, er dømt for vold flere ganger, og fremstår på de fleste måter som svigermors mareritt.

– Er du voldelig?

Gaahl ler.

– Det må du nesten spørre Robin om.

– Nei, han fins ikke voldelig, sier Robin.

Gaahl hevder på sin side at han har handlet i selvforsvar i tilfellene han er dømt for.

– Så i utgangspunktet finnes jeg ikke voldelig, sier han.

MØTTES PÅ FINCKEN: Robin Jakobsen (19) er altså samboeren til Gaahl.

– Hvor lenge har dere vært sammen?

– På søndag har vi jubileum. Da har vi vært sammen i 20 måneder. sier Gaahl.

Kirkebrannsympatisøren ser nesten litt søt og rar ut der han sitter. Han har stålkontroll på kjærestejubileene.

– Er du romantisk anlagt?

Gaahl svarer ikke.

– Ja, sier Robin.

– Det er Gaahl som ordner de gode middagene.

– Hvordan møttes dere?

– Det var etter stengetid. Jeg satt på Fincken. Robin kom egentlig bare innom for å se etter eks-typen sin. Jeg var hvitvinsbedugget, og plutselig så jeg en lysende skikkelse i døren. Det var Robin. Jeg tenkte at han må bli min.

– Var det kjærlighet ved første blikk?

Leppene til Gaahl former seg til noe som kan minne om et smil.

– Nei, jeg måtte jobbe litt for det, sier han.

– Hva synes foreldrene dine om Gaahl?

– Min far visste ikke hvem han var, men nå vet han det. Det har gått helt fint.

GREVEN: Jo visst er det Gaahl vi snakker med. For dette er også Gaahl, en overraskende sindig og rolig kar som snakker reflektert om det aller meste. Han er ifølge seg selv ingen satanist, men omtaler seg selv som hedning, som en som er tilhenger av norrøn mytologi.

– Jeg er nok ikke så gal som folk tror, sier han.

– Ble mange overrasket over at du sto frem som homofil?

– Jeg synes faktisk at det er rart at det ikke ble kjent før, men jeg har aldri hatt behov for å gå ut med det.

– Det var en tysk journalist som torde å stille spørsmålet, og han fikk svar. Det var ikke verre enn det.

– Hva synes du om uttalelsene til Varg Vikernes om at dagens black metal-scene oppfører seg som en gjeng homofile?

– Han må for all del få mene det han mener.

– Er han en kamerat av deg?

– Nei. Vi har aldri hatt noe med hverandre å gjøre.

– Men du synes altså det er greit at han mener det han mener?

– Vi trenger det ekstreme. Det jeg frykter mer enn ekstremister, er at alle skal bli helt like, sier Gaahl.

SINNSSYKT DUMT: Det er i hvert fall én ting han ikke kan beskyldes for, og det er at han er lik alle andre. Han ser skummel ut der han sitter.

På bordet foran ham står en kopp. Kaffen han drikker er like svart som det sinnet han har utløst hos folk den siste tiden.

– Angrer du?

– Nei. Jeg kan ikke si at jeg angrer, sier han.

Det var i forbindelse med lanseringen av Festspillprogrammet for et par uker siden, at Gaahl kom med de omstridte uttalelsene om kirkebranner.

«Jeg mener veldig, veldig sterkt at symbolverdien ved å brenne ned kirker er bra,» sa han i et intervju i Bergens Tidende 13. januar. Dermed bekreftet han det han ved flere anledninger tidligere har sagt, men dette var første gang han sa det som statslønnet skuespiller.

– Jeg tenker ikke på at jeg snakker med media. Jeg snakker med media som jeg ville ha snakket med alle andre, sier han.

– Men å snakke med media er vel ikke som å snakke med alle andre?

– Jeg svarer ærlig og oppriktig på de spørsmålene folk stiller meg. Det er jo egentlig sinnssykt dumt, sier han.

– Jeg kom egentlig for å snakke om rollen min i «Svartediket», men så svarte jeg på noen spørsmål om mitt forhold til kristendommen. Det var egentlig helt uvesentlig i forhold til saken, og så ble det et sirkus uten like.

– Har du fulgt debatten i mediene?

– Nei, jeg leser ingenting om det som skrives om meg. Hvis jeg hadde gjort det, ville jeg enten vært grå i håret eller hårløs.

SVART MANKE: Gaahl drar høyre hånd gjennom den svarte manken han har på hodet.

– Står du fortsatt for uttalelsene dine?

– Ja. Jeg har ikke forandret mening, men det er ikke sånn at jeg går rundt og tenker på kirkebranner daglig, sier han.

– Du har ikke vurdert å trekke deg fra DNS-rollen?

– Hadde de krevd at jeg skulle trekke meg, så hadde jeg trukket meg. Men jeg ville aldri trukket tilbake uttalelsen min.

Tidligere denne uken brant Hønefoss kirke ned til grunnen. Politiet har gått ut og sagt at det ikke er noe som tyder på at brannen ble påsatt, men det har likevel vært de som har fryktet det motsatte.

– Hvis noen har tent på den kirken, så er det i hvert fall ikke mitt verk, sier Gaahl.

YTTERPUNKT: Han bor på et gårdshus på gården til familien i Sunnfjord. Der har han verken TV eller internett.

– Vi har et lite krypinn hos en kompis i Bergen. Robin er mer bymenneske enn meg. Så vi bor litt her, og litt der.

– Hva tenker foreldrene dine om meningene dine?

– De er veldig trygge på meg. Jeg tror de er mer bekymret for hvordan jeg takler all viraken, at det skal bli for slitsomt.

– Hvordan takler du det?

– Jeg storkoser meg på fjellet. Jeg liker stillheten, det å være på fjellet og bare tenke. Av natur er jeg egentlig enormt sjenert, men jeg har denne trangen til å være ærlig.

– Da du spilte i Gorgoroth, så du ut til å være alt annet enn sjenert?

– Å spille i Gorgoroth representerte bare et ekstremt ytterpunkt av meg selv.

TÅREGASS: Den 27. mai er det premiere på «Svartediket» på Den Nationale Scene.

– Du frykter ikke at folk skal demonstrere utenfor teatret?

– Jeg har vært borti verre stormer før. I Irland demonstrerte folk med salmesang før en konsert med Gorgoroth. Og i forbindelse med en konsert vi holdt i El Salvador, smadret publikum lokalet. Femti væpnede vakter skjøt tåregasspatroner mot publikum.

– Ble du redd da?

– Nei. Man dør, når man dør.