Dansen rundt gullkalven er snart i gang! Den prisbelønte koreografen Alan Øyen fra Bergen skal nærmest personforfølge styrtrike John Fredriksen for å lage stykket «Fredriksen».

– Det finnes en kunstnerisk legitimitet i å nærmest «personforfølge» fenomenet Fredriksen, fordi Fredriksen i kraft av sin økonomiske størrelse er et offentlig fenomen, skriver Øyen i en prosjektrapport.

Prosjektet er planlagt å gå over to år, med kontinuerlige premierer i Asia, der mye av researchen vil foregå i denne perioden.

ÉN MILLION: Når BA får tak i kunstneren på telefon, prøver han å bagatellisere opplegget – selv om Norsk kulturråd allerede er inne med 930 000 kroner i «Fredriksen».

– Vi har ikke begynt prosjektet ennå. Derfor vet jeg ikke helt hva det blir til. Fredriksen er personifiseringen av den rike mann og representerer et fenomen i tiden. Derfor har vi valgt ham, sier Øyen.

Planen er å ansette en journalist som skal drive med intens research, for å komme nærmere informasjon og kilder. Turer til Østen, London og Karibia, der Fredriksen har mye av sin virksomhet, er lagt inn i budsjettet.

OVER ALT: Det er også tatt høyde for besøk på oljetanker og plattformer samt å kunne overvære slakt av fisk ved ett av Fredriksens oppdrettsanlegg, trolig i Chile.

«Vi håper og tror at ved å kontinuerlig henvende oss til Fredriksen over tid, vil hindringene man møter alene skape materiale for forestillingsutviklingen. Skal vi søke om Fredriksens medvirkning som sponsor av forestillingen? Kunne man gå via hans døtre,» spør Øyen i beskrivelsen.

– Vi håper selvfølgelig å komme i kontakt med ham, men vi får se hvor langt vi trekker det. Resultatet er avhengig av responsen.

KNAPP ØYEN: – Blir det kontroversielt og provoserende?

– Det vil vise seg, sier Øyen knapt til BA.

Grunnen til at prosjektet vil utvikle seg over halvannet år er et ønske om å følge Fredriksen over tid. De regner også med at det vil være tidkrevende å komme nær hans virksomhet.

Kompaniet til Øyen her i Bergen, Winter Guests, fikk nylig 5,4 millioner kroner fra Norsk kulturråd for å drive prosjektvirksomhet frem til 2012. «Fredriksen» er en del av pakken.

Stykket skal være endelig ferdigstilt våren 2011, i samarbeid med BIT Teatergarasjen/Carte Blanche. Spilling i Japan, Kina og andre steder er også på planen.

I BLINDE: – Jeg går inn i dette i blinde, og vet ikke helt hva det vil bli. Dette skal heller ikke bare handle om Fredriksen. Derfor vil jeg heller ikke ha mye oppmerksomhet nå, sier Øyen.

Men i prosjektbeskrivelsen som er sendt ut til offentlige finansieringskilder er koreografen klokkeklar:

«Hvem er Fredriksen som person? Hva skjuler seg bak hamstersmilet til en av finansverdens rikeste personligheter? Hvorfor er han så mediesky? Hva gleder ham? Hvilke biler liker han å kjøre? Hvem er sniken Fredriksen? Blir han forlegen når døtrene ankommer styremøtene som glamourmodeller? Hva er hans synspunkt på kosmetisk kirurgi?»

«Fredriksen» er kostnadsberegnet til 2,2 millioner kroner.

GLEM DET: Kilder nært John Fredriksen sier til BA at Alan Øyen bare kan glemme å få noe ut av prosjektet sitt.

– Ikke får de penger, ikke får de snakke med ham, de får heller ingen respons eller tilgang til arbeidsplassene, er det klinkende svaret fra personer som ikke vil ha navnet sitt i avisen.

Fredriksen har knapt gitt et intervju i hele sitt liv, selv om han regnes for å være verdens største tankreder og er på listen over verdens 500 rikeste personer.

Tankrederiet Frontline, oppdrettselskapet Marine Harvest og riggselskapet Seadrill er noe av virksomheten hans.

Etter det BA erfarer, vil heller ingen i miljøet rundt Fredriksen respondere på henvendelser fra kunstnere.

– Så dette må bli kjedelig teater, heter det.