Bandet Galar byr ikke bare på voldsomme kontraster mellom klassisk, folkemusikk og metal. Mannen bak grimvokalen er økonom i Bergen kommune.

Galar-vokalisten er korthåret og jobber som økonom på byrådsavdeling for kultur, kirke og idrett i Bergen kommune. Mens vokalisten, pianisten og fagottisten Are Lauritzen har mastergrad i klassisk musikk.

På platen «Til Alle Heimsens Endar» blander de klassisk musikk, folkemusikk og black metal.

– Hvorfor så store kontraster?

– Da jeg begynte å høre på metal, var det det som fenget meg – de som klarte å blande det brutale med melodiøsiteten, forteller Kristiansen.

BRØLER: – Mener du kontrastene gjør det vakrere?

– Jeg tror det er mer virkningsfullt. Hvis vi skulle laget musikk som gikk i hundre hele veien, ville det blitt kjedelig, tror vokalisten.

Han brøler over strykere og fagott, mens Aeternus-trommis Phobos gir Galar tyngde.

– Vil du kalle det black metal?

– Egentlig ikke. Da tenker jeg mer på okkulte tekster. Musikkmessig grenser det opp til det. Men black folk metal er kanskje det som kommer det nærmest.

Flere musikere fra Bergen Filharmoniske Orkester og Griegakademiet er med på platen.

– Jeg tror de syntes det var artig, sier Kristiansen.

Fagotten til Are Lauritzen er også en del av lydbildet.

– Jeg var skeptisk til det, men det viste seg at det var ganske kult. Det er det folk har trukket frem som et spesielt element de setter pris på.

KRITIKERROS: Galars andrealbum fikk terningkast 5 i BA og 14 av 15 poeng i tyske Legacy.

«Et atmosfærisk og episk mesterverk», konkluderer den tyske anmelderen.

– Det er i Tyskland vi er mest etablert, sier vokalisten.

Debutalbumet kom ut på tysk selskap. Tekstene på «Til Alle Heimsens Endar» som gis ut av bergenske Dark Essence Records, er skrevet av Jorge «Blutaar» Scholz i tyske Drautran.

– Han har studert nordisk på Universitetet i Bergen, og har gjort en formidabel jobb, mener Marius Kristiansen.

Låtene skildrer fem vikingkonger i Vestfold, fylket som Galar opprinnelig kommer fra.

– Det er gøy å prøve å fortelle historien til de kongene som er hauglagt der. Det er få skriftlige kilder. Vi bruker mest Snorre, men vi prøver å se det opp mot nyere arkeologiske kilder, forteller Galar-vokalisten.

Som har forsynt sin sjef i kommunen med et eksemplar av platen.