Han har gitt ut plater i 36 år. Låtene som har blitt klassikere er for mange til å nevne i en setning. Jan Eggum er Bergen, er norsk visepop. Han er melankolien, ensomheten og kjærlighetens ansikt.

– Det var hyggelig at så mange kunne komme. Det kom ikke fullt så mange i 1981, hilste jubilanten tørt.

1500 publikummere var helt med på hans nesten to timers musikalske reise, fra 1980-tallets «Alarmen går» til årets «Du lille Bastian».

Gjester, band og strykere bidro til å gi Eggums viser det lille ekstra. I kontrastrike «De skulle begrave en konge stor» fra debutalbumet i 1975, blåste strykerne inn som vinden over gamlemor i naturens grav. Mestergitarist Knut Reiersrud i hvit dress strødde magi over en rocka «Blikket» og en funky og fandenivoldsk «Heksedans» – konsertens absolutte høydepunkt, der Eggum viste hvilken kraftfull vokalist han kan være. Og bergenskollega Gabrielle ga soul til vemodige «Ryktet forteller».

Jubilantens egen kjære Kaia Huuse kom med en vakker påminnelse om at lykken ligger i øyeblikkene, «Liten lykke». Musikeren som stilte i kveldens høyeste hæler, fleipet med at hun lever etter mottoet «har man først fått smaken på rosiner, er man ikke så giret på druer».

Senere var «En natt forbi» med Bendik Hofseths blå saksofon en sånn låt man ikke ville skulle bli ferdig. Og ennå kunne bergenseren spilt mange flere, fra «Mang slags kjærlighet» til nye «Noen vil ha deg». Den bør komme med på en samleplate av de tre dobbeltalbumene.

Jeg fikk likevel følelsen av at Eggums jubileumskonsert ble litt for ordentlig. Av og til savnet jeg noe enda mer nedpå. At 60-årsjubilanten skulle stå der helt alene med gitaren, så sårbar som et menneske kan være i hans egne låter. «Mor jeg vil tilbake» er best naken, på en intimkonsert der noen er litt for fulle og desperate. Der noen ikke fikser livet helt, men kan synge med Eggum.

Heldigvis var det noen som ga blaffen i folkeskikk i konsertsaler og spontant sang «Hurra for deg» til bursdagsbarnet, slik at det runget da vi gikk ut. Etterpå kunne vi nynne på en av de siste låtene, «På ’an igjen», med en rytme som absolutt ikke går ut av kroppen. Eggum er 60 år og tidløs.

Anmeldelsen er basert på den første av to konserter.