Oscar-racet i år blir knalltøft. Ikke bli overrasket om «The Descendants» vinner pris for beste hovedrolle og, kanskje, beste film. For dette er en nåtidshistorie som balanserer hårfint mellom det sentimentale og det emosjonelt troverdige. Med Alexander Payne i regi-stolen, unngås også alle klisjéfeller.

Matt King (Clooney) er en typisk familiefar som er mer vekke enn til stede. De to døtrene har moren som det store ankerfestet. Hun sliter åpenbart med sine ting, og døtrene Scottie og Alexandra er ikke av det enkle slaget. Så når konen havner i koma etter en stygg båtulykke, blir livet snudd på hodet. For alle. Matt må ta ansvar i en vanskelig situasjon og samtidig fikse forholdet til sine tenårings-døtre.

Dessuten skal han håndtere salget av en svært lukrativ tomt på en av Hawaii-øyene, et stykke land som har vært i familiens eie i generasjoner. At Matts mange fettere ønsker et salg for å tjene raske penger, gjør presset enda større. Som ikke blir noe mindre når den eldste datteren kan fortelle at moren ikke har rent mel i posen. Matt må ta mange store avgjørelser på kort tid.

«The Descendants» viser oss et Hawaii bak postkortfasaden. «Paradise can go fuck itself», sier Matt i en opphetet scene.

Alexander Payne har vist i glitrende filmer som «Sideways» og «About Scmidt» at han er en mester i å portrettere menn i krisesituasjoner. Regissøren vet også hvilke knapper han skal trykke på for å kunne pendle lett og uanstrengt mellom det komiske og det dramatiske, og på den måten gi filmene sine en human innramming. Scener som ville blitt melodramatisk vrøvl i mindre kompetente hender, fremstår nå sterke og naturlige.

Det hjelper også å ha en filmstjerne med på laget som kaster vekk all privat staffasje. Clooney har vist i flere filmer, som «Michael Clayton», at han har et sterkt dramatisk gen. Men der spilte han en advokat i dress, mens han denne gang må strippe ned all eleganse og glamour og vise frem en mye mer sårbar og kompromissløs side.

Shailene Woodley, som spiller eldstedatteren, gjør også en formidabel innsats. En jente med mye raseri rettet mot både mor og far, men som innser at hun må gjøre alt hun kan for å holde familien samlet. En moden rolletolkning.

Det er uansett herlig å se et familiedrama fra Hollywood som lander på bena, selv mot slutten. Så får vi bare le litt av at filmen får 17-årsgrense i USA grunnet frekk dialog, mens den er tillatt for alle i Norge.