– Jeg skriver aller best når jeg har på meg grå genser og det er litt regn ute.

• Puls

Peder Losnegård, som altså er den stadig mer kjente LidoLido, smiler der han sitter – iført grå hettegenser. Fredag slipper han debutalbumet – som også det følger opp temaet, med tittelen «Pretty Girls & Grey Sweaters».

• Sjekk dommen fra BAs anmelder her!

LidoLido er artisten som berget Spellemann etter Plumbos sjokkreplikk, ved å innta scenen som om en fullbefaren entertainer, til tross for at han i egne ord er «19 år og blek og tynn».

Sånn går det når du nærmest vokser opp med gospelkoret til dirigentfaren, prøver deg på trommer fra toårsalderen og opptrer offentlig fra femårsstadiet.

– Jeg føler meg mer komfortabel på scenen enn alle andre steder.

ELSKET AV STARGATE

Hvorfor det ble melodiøs hiphop og ikke en fortsatt karriere som gospelkortrommis, skyldes en gutt fra Chicago som flyttet til Tysvær da Peder gikk i 4. klasse.

– Jeg var flinkest i engelsk så jeg ble vennen hans. Han var en stor påvirkning med alt som var amerikansk.

Dermed ble unge Peder rapper. I Melodi Grand Prix jr i 2006 dukket han opp som Lil'P med caps og rette håndbevegelsene. Det holdt til femteplass.

– Jeg var rappete i noen år, jeg hadde lyst til å være det. Men melodiene tvang seg på, sier han om lydbildet som han foreløpig har endt opp med. På albumetdebuten har han med gjester i hele spennet: Fra Timbuktu og Madcon-Yosef til Jarle Bernhoft, Little Steven og Ole Edvard Antonsen.

– Noen har kalt det sjelfull hip hop, eller hip pop, det liker jeg. Hip hop er bare en måte å gjøre ting kule på. Jeg liker også attituden og uttrykket derfra. Men generelt er det for umusikalsk og for lite avansert for meg, sier Peder uten å blunke.

Det kan man antagelig tillate seg – når man erklæres som det neste store i norsk musikkliv og Stargate-gutta for lengst har lagt sin elsk på deg.

– BLE UNDERVURDERT

For det har surret og gått rundt LidoLido i årevis. Først i undergrunnen, der han «var overalt», som han sier – Urørt, Myspace, det haglet ut mikstaper, i alt fem fra han var 13 til han var 16.

– Jeg jobbet med andre over nett, og sørget for å være anonym, så ingen skulle finne ut at jeg var 13 år i starten, ler han.

Så fikk P3 snusen i ham, og Lydverket. Da kom Øya, byLarm og plateselskapet Universal også. Det var i 2010, året da LidoLido også varmet opp for Snoop Dogg, Talib Kweli, Mos Def og Clipse.

Samme år gjorde han også konsert på South by South West i Texas, og det var som å komme hjem, sier han til NTB:

– Det var en stor forskjell på å spille her hjemme og i USA. Jeg ble helt undervurdert, der jeg sto 19 år, tynn og bleik. Men så kom responsen; de skjønte tekstene, ordspillene og metaforene. For meg er det stort at folk ler når en linje er morsom og bra. Der blir jeg forstått, sier LidoLido, og legger til:

– Så ja, jeg har lyst til å prøve meg internasjonalt. Min musikk er like mye for et amerikansk marked som for et norsk.

MELODI I HODET

Han sitter ganske stille. Men nikker bekreftende når NTB spør ham om det han har sagt selv – at han ofte tenker på akkordprogresjoner midt i en samtale. Også et intervju.

– Fra jeg våkner til jeg legger meg har jeg alltid en melodi i hodet. Jeg har 400 låtskisser, og er for lengst i gang med å tenke både andre- og tredjealbumet, medgir han.

Samtidig blir 2012 et travelt konsertår for LidoLido.

– Det er to helt forskjellige verdener: Å skape og å fremføre. Jeg elsker dem begge. Jeg har ikke noe behov for å bli superstjerne, jeg lager musikk for musikkens egen del, fordi jeg føler jeg «skylder» den det. Verken meg selv eller lytteren er målet. Musikken som LidoLido lager er viktigere enn artisten LidoLido, sier han.

Det hører også med til historien at hele «Pretty Girls & Grey Sweaters» er blitt til i kjellerstuen hjemme hos far og mor i Frakkagjerd, det lille hjemstedet hans. Der bor han ennå.

– Det spørs litt nå. Det har vært behagelig å være kreativ i Haugesund, det er stille og rolig der og lite som forstyrrer. Men jeg må jo leve livet, få erfaringer så jeg har noe å skrive om.