I TV 2s artist-reality «Hver gang vi møtes» kommer artistene Øystein Dolmen, Halvdan Sivertsen, Bertine Zetlitz, Jan Eggum, Anne Grete Preus, Vinni og Elvira Nikolaisen usedvanlig tett på hverandre.

• Se Vinni spille «Sommerfuggel i vinterland» på Sartor Senter

– Det var veldig intenst, nesten slitsomt, men veldig morsomt også, sier Jan Eggum, som er den som skal bli hedret og tolket av sine artistkolleger lørdag.

– Hvorfor ble det intenst?

– Det viste seg at vi alle raskt ble innstilt på å overraske hverandre, og leke utenfor våre vante sjangre. Derfor later jeg som om jeg er fra Loddefjord i Vinni-programmet, og jeg gjorde Bertine Zetlitz ala Stevie Wonder.

SATT UT AV ZETLITZ

– Det ble intenst også fordi det var en hektisk innspillingstid. Vi laget åtte programmer på ti dager, og måtte ofte bevege oss litt utenfor komfortsonen.

Dermed har vi sett deltakerne bli både rørt og satt ut av enkelte av tolkningene. Det blir også Eggum på lørdag, ikke minst av Bertine Zetlitz’ versjon av «Telefon».

Jan Eggum mimrer en del i programmet.

Han kaller det «litt beskt» å opptre med Gitarkameratene til fulle hus og stormende jubel på 1990-tallet, etter å ha vært henvist til Hulen og et lite studentpublikum på 1980-tallet.

PLUTSELIG HYLLET

– Nå er jo dette tyve år siden, men jo, det var litt spesielt å plutselig bli hyllet i Gitarkameratene, etter noen år med avmålt mottakelse som soloartist. Jeg var ikke den eneste av 1970-tallets visesangere som hadde det slik på 1980-tallet. Tiåret besto av jappetid og synthmusikk. Det var det siste tiåret hvor man måtte forholde seg til musikalske båser, etter det var alt lov. Nå går det for eksempel helt greit at jeg som gammel raddis opptrer for Bergen Næringsråd. Forrige gang sa de faktisk at «Du må gjerne synge de mest bergenskritiske sangene, det får oss bare til å skjerpe oss», sier han.

I løpet av «Hver gang vi møtes»-serien må den bergenske visesangeren også spille fotball, noe han aldri før i sine 60 år har gjort.

– Jeg spilte stort sett ved å holde meg unna ballen, slik at jeg ikke skulle ødelegge for de andre, humrer viseveteranen.