Winnerbäck er nemlig en av disse svenskene som nordmenn har trykket til sitt musikalske fuglebryst (som Kent og Håkan Hellström). I mangel på egne, kanskje?

• Puls

Den skjeggete Stockholmeren har kärleken som arnested for sine tekster pyntet med en kaffe i solen, tunnelbanan, øl, en togtur til Paris og solen i øynene. Hans brumlebass-patos og melankolihånd er et perfekt utgangspunkt for en fargesterk solnedgang - som det var under første dag av Bergenfest.

Lasse (som nesten alle svensker som heter Lars kaller seg) tasser inn på scenen med en paraply i hånden like etter klokken 2200. Som på Norwegian Wood i Frognerbadet er åpneren den sambaflørtende Cornelis Vreeswijk-pastisjen «Jag var och köpte en kostym» i en seig, massiv og deilig mørk versjon.

Arenaformatet kler også løperrekken bak Winnerbäck med blant andre tre eks-Hellacopters-medlemmer meget godt. De som setter størst pris på en nedstrippet Winnerbäck innendørs må nok bruke noen låter på å justere seg inn. For dette er storformat og rock.

Winnerbäck er ingen visuell sprellemann. Heller tvert imot. Da blir det lekre sosialrealistiske bakteppet bak bandet en signifikant del av totalopplevelsen. Arkitektur, tomme byggeplasser, grå svenske boligblokker og nattlig storbytrafikk rammer inn de perfeksjonert deppige låtene. Filmsnuttene og fotobruken har i perioder klare paralleller til den lekre stemningen i den svensk-danske seriesuksessen «Broen» som seriens fotograf Jørgen Johansson har høstet skryt for.

Klagesangen «Jag får liksom ingen ordning» er en av kveldens desiderte høydepunkt med sin «Viva la vida»-aktige (Coldplay) bunnlinje med hoppende strykere og tydelige synthsignatur. Livstrøtte, men vakre «Hugger i sten» flytter tankene til en varm midsommernatt i en sommerstuga en plass i Sør-Sverige.

«Om du lämnada mig nu» har Lasse sunget med to av de blågules mest finstemte popstemmer, Miss Li og Melissa Horn. Ut i bergensnatten må han klare seg alene. Det funker imidlertid bra og er kanskje låten som gir mest umiddelbar gjenklang hos bergenspublikummet.

Heldigvis får svensken boltre seg med en tilnærmet full konsert og blir ikke avspist med et festivalsett på 45 minutter (som for eksempel Laleh ble). Han kommer tilbake for tre ekstranumre, blant annet med en gnistrende «Kom ihåg mig» fra 1999-utgivelsen «Kom».

Hovedvekten av Winnerbäcks publikum er voksent, men hengivent. Lett vuggende fra side til side til den lette hverdagstristessen, med unger i seng, barnevakt og livet i vater. En utekveld i Winnerbäcks lag er kanskje noe av det beste man kan bruke tiden på i sommer.