Når Ylvis-brødrene er på sitt beste, er de i en egen klasse.
Store ord, men deres lekenhet og musikalske og verbale talent er rett og slett imponerende.
Og når guttene fra Fana bobler over av ideer og ville forslag, trengs det selvsagt noen til å skille det gode fra det middelmådige.
STRAM REGI: I «Ylvis 3» er det nettopp det Hilde Sol Erdal og Arvid Ones har gjort. De har dessuten hjulpet Ylvis-brødrene til å utnytte scenerommet maksimalt.
Her er fiffige løsninger på det meste og små innslag som binder forestillingen elegant sammen.
INGEN DØDPUNKTER: Det betyr ikke at alt er like bra. Men her er faktisk ingen dødpunkter. Og det som er bra, er så vanvittig morsomt at det tåler mange gjensyn.
Denne anmelder er spesielt svak for «Pingu-show» der Ylvis-brødrene i pingvinkostymer parodierer «Beat for Beat», «Bit for bit», «Vil du bli millionær» og «Deal No Deal» på et språk bare de to forstår. Men de humoristiske poengene skjønner likevel alle.
De amerikanske ghetto-rapperne i barnehagen er en annen fulltreffer som spesielt de unge vil le seg halvt i hel av.
Selv mer ordinære innslag, som USAs krig mot terrorisme i «Holiday on Ice», får en elegant avslutning med Vegard Ylvisåkers eminente imitasjon av den tidligere Grand Prix-kommentatoren Jostein Pedersen.
Og den musikalske finalen, der brødrene deler på å stønne og vræle som soulbrother number one - James Brown - svinger så det er en fryd.
Bandet, med kapellmester Bjarte Aasmul i spissen, gjør en knalljobb. Det er tett, tøft og rockete. Akkurat som forestillingen.