Akkurat som elefant-arten mammut, som døde ut i siste istid, er også Lukas Moodyssons film «Mammut» en mastodont som nesten knekker under sin egen vekt.
Ambisjonene i filmen er gigantiske, til tross for at de ulike historiene som formidles egentlig er ganske intime historier.
Fortellingene foregår på tre ulike kontinenter, og kontrastene er enorme. Problemet med «Mammut» er at noen av karakterene kan man engasjere seg i, andre er det dønn umulig å føle noe for. Det gjelder særlig Gael Garcia Bernal som Leo.
«Mammut» kan minne om andre global puslespill-historier, særlig «Babel», men har samtidig et annet fokus der den først og fremst er et anklageskrift mot globaliseringen.
Svakhetene til tross, «Mammut» rokker ikke ved Lukas Moodysons status som skandinavisk films mest spennende regissør akkurat nå.