Chris Rock vendte tilbake til stand-up. Og en halv million kjøpte billetter.
Stand up-showet «Kill The Messenger» er satt sammen av opptredener i New York, London og Johannesburg.
Skuespilleren Chris Rock er for nordmenn kanskje mest kjent for et utall biroller i amerikanske filmer, som vert for Oscar-showet og som fortelleren i TV-serien «Everybody Hates Chris», basert på hans liv som barn.
Men i USA slo newyorkeren først gjennom som komiker tidlig på 1990-tallet i «Saturday Night Live», og i sitt eget Chris Rock Show.
RAPPKJEFTET: Ikke overraskende er hans nye stand-up show av det grovkalibrede slaget.
I klare ordelag, gjerne understreket av høy falsett, lirer han av seg ufinheter som rent tekstlig ofte er grov sjikane heller enn utspekulert finesse.
Som når han raljerer med daværende presidentkandidat John McCains alder (showet er spilt inn under valgkampen mellom ham og Obama). «Hvor mange 72-åringer har dere sett i dag som gjorde noe som helst? Når du er 72 skal du bedrive dagene med å være glad for at du lever? Og hvorfor skal vi overlate det å planlegge fremtiden til en mann som ikke skal være her da?», er ikke blant hans beste, spør du meg.
Men i neste øyeblikk slår han til med en innertier som at «John McCain er så gammel at han i sin tid eide (den svarte skuespilleren) Sidney Poitier!».
TRADISJON: Chris Rock går inn i en tradisjon som inneholder andre svarte komikere som avdøde Richard Pryor og Bernie Mac - og Eddie Murphy. De bruker mer enn gjerne egen hudfarge for å formidle perspektiver, spille på stereotypier og fremvise absurditeter.
Samtidig er ikke Rock redd for å forstørre, hva skal vi si, hudfargerelaterte «sannheter». Som for eksempel svarte kvinners eiendomsforhold til sine menn: «Obamas største problem er at han er gift med en svart kvinne», sier han, og mener at en hvit kvinne bare ville vært utrolig stolt av sin mann. En svart mann vil umiddelbart blitt jekket ned av sin kone. «No, no honey, you'renot president.Weare president!»
For øvrig går det i sex, sex og sex, som den urettferdigheten det er at kvinnen - finanskrise eller ikke - sitter med verdens mest verdifulle valuta, mellom bena.