Det hender at ting går i raskeste laget for dovendyret Sid (Lyngbø på bergensdialekt).

Samtidig har han den fantastiske egenskapen at hvis han kan gjøre noe for å øke samhørigheten i den lille flokken av dyr som strengt tatt ikke hører sammen, så gjør han det.

Han får for seg at balansen kan bli ødelagt av at mammutene Manny og Ellie venter sin førstefødte.

Da skaffer han seg like gjerne et par avkom selv, i form av noen dinosauregg som han klekker ut.

Snart er han mamma til tre lekne, men fryktelig krevende mini-dinoer. Men de virkelige problemene oppstår når det viser seg at dinoungene har en mamma fra før.

La gå, «Istid 2» hadde en bedre miks av komikk og action.

Og det er en tilsnikelse å la dinosaurene gjenoppstå i det istiden er på hell.

Men uansett er dette en retur til et kjent og kjært univers, oppdatert med den aller nyeste 3D-teknologien. Vi kunne ønsket oss flere fulltreffere fra Sid, når han føler seg i en knipe.

Likevel har de uovertrufne actionscenene det som trengs for at «Istid 3» holder stilen.