Det er fullt mulig å være ironisk musikkpoliti og synes at Twisted Sister er harry. Dee Snider (57) & Co var blodharry der de hoppet rundt på scenen og spilte enkle rocklåter fra 1980-tallet.

Men det er umulig å beholde distansen når 4-5000 synger med på «We’re Not Gonna Take It» – og du selv stemmer i på den fengende låten fra ungdomstiden. Det var en utrolig opplevelse – som om all frustrasjon ble kanalisert ut fra Skånevik i løpet av ti minutter, og det var bare fest igjen.

KRAFT

Dee Snider var en sånn kraft på scenen i en time og 45 minutter, at det var umulig å ikke bli revet med. Han hadde mer energi enn Ozzy Osbourne og Paul Stanley til sammen, og kunne alle rockpositurene i boken.

Nå har Ozzy og Stanley flere gode låter å ta av i Sabbath- og Kiss-katalogen enn Twisted Sister. Men etter rett-i-trynet-rocken på «You Can’t Stop Rock’n’Roll», «We’re Not Gonna Take It», «I Wanna Rock» og «S.M.F.» ble vi overbevist. «The Price», en gave til bergensfan Linda Gundersen, hadde fortsatt kraft. Og Dee Snider sang knallbra. Ikke minst hadde Twisted Sister spillegleden intakt etter alle disse årene.

SKRUDD

Det bikket nesten over i parodien noen ganger. Noen Twisted Sister-låter er veldig pompøse. Men Dee Snider er mannen som våget å være skrudd på scenen lenge før Lady Gaga. Som de sa selv, «det går rykter om at han er faren eller moren til Gaga»?

Twisted Sister på 80-tallet handlet om å leve det livet du vil, og vise autoriteter fingeren. Derfor var det allsang på siste ekstranummer, rockeren «S.M.F.» - sick motherfuckers.

Dee Snider klarte å skape en primal fellesfølelse og et heidundrende party i teltet. De skrudde, rocka søstrene var dinosaurer med klør.