Terningkast 5: Intenst, stort og sårt

En av popens mest unike har begått karrierebeste.

Rufus Wainwrights album nummer syv topper alt mannen har gjort tidligere, mener BAs anmelder.

Rufus Wainwrights album nummer syv topper alt mannen har gjort tidligere, mener BAs anmelder. (Foto: )

DEL

Rufus Wainwright har noen av de sløyeste, vakreste og mest intime låtene i moderne pophistorie på CV-en sin. Plukk bare frem igjen den smått geniale «Going to a town» fra albumet «Release the stars» (2007).

Hans syvende, «Out of the game», er lekker sofistikert glampop og besitter også det skjøre ironi-mørket i tekstene som har vært en følgesvenn gjennom katalogen. Platens fineste, «Jericho», har et så intenst storslått refreng og en klar 70-tallsfarge i seg at den ikke hadde skjemt seg bort på Elton Johns «Goodbye yellow brick road» (1973).

I personlige «Montauk» synger Wainwright til datteren Viva Katherine Wainwright Cohen om livet med to fedre på en måte som heldigvis ikke tryner rett i privatsfæren. Det er intenst, stort og sårt. Karrieretopp til nå!

Låter: «Jericho», «Montauk» og «Candles».

Artikkeltags