Året er 1983, og i en søvnig småby i England blir to utstøtte elleveåringer venner med et felles mål: å lage actionfilm.

Will Proudfoot er den spinkle drømmeren som er født inn i en forknytt, trist sekt der religionen forbyr ham selv de enkleste gleder.

Så i stedet rømmer han inn i en animert drømmeverden der de eneste grensene er fantasien hans.

Lee Carter er bøllefrøet som lærerne kaller «the devil child», og som i fraværet av foreldre gjør sitt beste for å skape kaos.

RAMBO: De møtes på gangen utenfor klasserommene: Will fordi sekten nekter ham å se på tv-dokumentarfilmer under skoletimene, Lee fordi han har eglet med klasseforstanderen igjen.

Snart får Will sett sin aller første spillefilm hjemme hos Lee: En kornete piratkopi av Sylvester Stallone-klassikeren «First Blood».

Han blir helt spinnvill av den magiske verdenen som åpenbarer seg, og guttungene slår seg sammen for å filme den hjemmelagede oppfølgeren «Son of Rambow».

Will risikerer entusiastisk liv og lem som stuntmann og hovedrolleinnehaver, mens Lee filmer alt med hjemmevideokameraet til sin vemmelige storebror.

VENNSKAP: Parallellene til hvordan det er å lage Hollywood-film i voksenverdenen er tydelige nok, men «Son of Rambow» er i større grad en dramakomedie om vennskap og kreativitet enn det å lage film.

Ikke riktig den elleville komedien markedsføringen gir inntrykk av, men like fullt en oppfinnsom opptur med veldig dyktige, naturlige barneskuespillere.

Manusforfatter og regissør Garth Jennis har tidligere kun laget «Haikerens guide til galaksen» (2005), som fikk veldig blandet mottakelse.

Han er mer på hjemmebane med «Son of Rambow», selv om tonen også her er en smule ujevn.

SJARM: Sine små svakheter til tross er «Son of Rambow» er skikkelig sjarmbombe som aldri tyr til billig sentimentalitet, og som heldigvis ikke faller for fristelsen til å gjøre de to hovedpersonene veslevoksne eller snusfornuftige.

«Son of Rambow» er en av disse sjeldne familiefilmene som fungerer like bra for voksne som barn, selv om ungene muligens kan plukke opp noen dårlige ideer på veien.

Sikkert derfor den har fått en unødig streng elleveårsgrense her hjemme.

Don't try this at home, kids.