«Slumdog Millionaire» er en energisk overskuddsfilm fra den britiske «Trainspotting»-regissøren Danny Boyle, basert på boken av Vikas Swarup.

Det kan virke som et ubekvemt utgangspunkt å lage en livsglad «feel good»-fabel ut av en roman med sentrale elementer som strømtortur, grov mishandling av barn, voldtekt, flere drap og ufattelig fattigdom – men Boyle fikser det meste.

I løpet av karrieren har han laget alt fra narkodrama og lystige syngespill til eksistensiell sci-fi og gørrete zombie-skrekk. Alt ligger i utførelsen, så en frisk, indisk oppdatering av «Oliver Twist» er bare del logiske neste skrittet i en veldig uforutsigbar regikarriere.

Den unge fattiggutten Jamal (Dev Patel) sitter ubekvem i et tv-studio som deltager i den indiske utgaven av spørreleken «Vil du bli millionær?», og han er i ferd med å bli en folkehelt.

Den slu programlederen (Anil Kapoor) forventer at han ryker ut på første spørsmål, men Jamil svarer riktig hele veien frem til finalen. Nå står han foran en pott på 20 millioner rupis, men alt Jamal bryr seg om er å få kontakt med barndomsforelskelsen Latika.

Filmen hopper frem og tilbake i tid mellom Jamals opptreden på «Vil du bli millionær?», det brutale avhøret på politistasjonen, der han forsvarer seg for mistanker om juks – og oppveksten som foreldreløs gategutt i Mumbai-slummen.

Her får vite hvordan Jamal visste svaret på alle spørsmålene, mens han herjer rundt sammen med storebroren Salim og den jevnaldrende gladjenta Laika, Jamals store kjærlighet.

Ok, historien er ikke mer troverdig enn det jevne Bollywood-ekstravaganza, men så er da «Slumdog Millionaire» heller ikke akkurat et neorealistisk drama om de sosiale problemene i Indias slum. Snarere et usedvanlig livlig melodrama med soleklare Dickens-undertoner, som seg hør og bør ender i et realt dansenummer.

Alt er filmet på location i Mumbais verste slum, noe som gjør dette til et unikum i seg selv.

Det ville ha vært lekende lett å plukke filmen fra hverandre, bit for usannsynlige bit.

Klage over de vanvittige tilfeldighetene som driver historien og den vagt imperialistiske holdningen til den enorme fattigdommen som råder i Mumbai. Men det ville jo være å misforstå hele poenget med «Slumdog Millionaire».

Dette er en fargesprakende, fabulistisk fantasi der skjebnen griper inn for å oppfylle drømmer, de rettferdige seirer til slutt og kjærligheten overvinner alt.

Det skulle slett ikke forundre om «Slumdog Millionaire» sørger for at Danny Boyle stikker av med en Oscar for beste regi.