• Kinoguiden

Den første, stormende og evigvarende forelskelsen har fått sin film i denne adapsjonen av Jostein Gaarders suksessroman.

En av årets dyreste norske filmer er et kjærlighetsdrama fortalt på to plan, 20 år fra hverandre i tid, som veves inn i hverandre.

Begge handler om skjebnetreff, det store kjærlighetsmøtet, som får avgjørende konsekvenser.

Men filmen handler også om det kompliserte forholdet hovedpersonen Georg har til sin fars altfor tidlige bortgang av kreft, mange år tidligere.

Før faren døde, skrev han et langt brev til sønnen der han forteller historien om appelsinpiken. Dette brevet får Georg utdelt på 16-årsdagen, ti år etter at faren døde.

Han blir umiddelbart sur og forbanna på moren, som ikke har gitt ham dette før. Nå vil han helst bare fortrenge minnene. Men på en alenetur til fjellheimen for å jakte på en komet gjennom teleskop, begynner han å lese.

Og blir engasjert av farens «kjærlighet ved første blikk»-møte med en mystisk pike han treffer på trikken. Et eventyr som ender i Sevilla.

Er Georg på vei til å oppleve den samme forelskelsen når han treffer Stella på skituren over den vakre vidden?

Unge, flinke skuespillertalenter, vakre postkortbilder og en sympatisk filmtone til tross, «Appelsinpiken» blir bare underholdning som sjelden griper deg.

Filmen er veldig litterær i sin fortellerform, som trolig er nødvendig for å komprimere romanens mangesidighet. Men for å nå et bredt og ungt publikum i tillegg, blir det forenklinger her – særlig i forhold til morens skjebne – som gjør historien mer grunn enn den kunne vært.

Filmen er lett å fordøye, tross den vanskelige tematikken. Og kjeder aldri. Men potensialet er større.