• Kinoguiden

«Bienes hemmelige liv» er et godt, gammeldags drama. Man tas med et halvt hundreår tilbake, til midten av 1960-årene i de amerikanske sørstatene. I enkelte scener føles det som om vi tas tilbake til den mørke middelalder. Så nådeløst er raseskillet i sørstatenes småbyer.

Og selv om «Bienes hemmelige liv» grenser mot melodrama, har den også et par hjerteskjærende, realistiske scener. Den berømte tåren i øyekroken dukker opp mer enn en gang.

VANSKELIG BARNDOM: Historien er fortalt gjennom øynene til den fjorten år gamle Lily (Dakota Fanning). En fattig, hvit jente fra en vanskelig familiebakgrunn, alene med sin voldelige far etter morens død. Hennes eneste venn er den svarte hushjelpen Roseleen (Jennifer Hudson).

PÅ RØMMEN: Etter at Lily blir mishandlet av sin far og Roseleen forsøkt lynsjet, ender de to på rømmen. De søker tilflukt i et kvinnekollektiv under ledelse av den moderlige men myndige birøktersken August (Queen Latifah). Hun bor i et rosa hus sammen med sine to søstre, også de oppkalt etter vår- og sommermåneder.

Det er noe litt utopisk over moderskikkelsen August, frigjort og uavhengig på et veldig tidlig stadium i borgerrettskampen. Men hun er det eneste utopiske i filmen, ellers er det nok av vonde scener. Honningglansen i filmen har definitivt en bitter undersmak.

Skuespillerne hever filmen, som tidvis har et litt TV-aktig preg. Alicia Keys er filmens store overraskelse som den kompromissløse June, hun kan godt spe på artistkarrieren med skuespill i fremtiden også. Og unge Dakota Fanning mestrer overgangen fra barne- til ungdomsroller.