Her er en film som tar tak i hjerterøttene helt uten å følge oppskrift, og som i tillegg viser Bergen fra en side vi ikke har sett på film før.

Kinoguiden

Bergenseren Gunnar Vikenes humanistiske glød er allerede kjent fra «Himmelfall». Med «Vegas» viser han et brennende engasjement for dem som faller utenfor, og han roper varsku mot omsorgssvikt, uten at det blir verken pedagogisk eller klisjefylt. Det blir rett og slett god, engasjerende film.

Pedagogisk filmfortelling og pertentlig overforklaring er helt fraværende. I stedet blir filmen fortalt rett fra hverdagen, rett fra hjertet og rett til hjertet.

GJENNOMTENKT: Uten filter, virker det som. Ser man nøyere etter, så er det likevel en svært gjennomtenkt bruk av filmmediet i «Vegas». Både lydarbeidet og filmfotoet er utsøkt uten å bli jålete. Rått og lekkert på samme tid.

«Vegas» markedsføres som en ungdomsfilm, og gjerne det, men appellen bør absolutt være bredere enn som så. Ungdom må også være klar over at det under den kule overflaten finnes en ganske røff historie som leveres uten «bruksanvisning».

Nettopp det at du selv pent må ta jobben med å tolke persongalleriet, uten A4-forklaringer, er det som gjør dette til en sterk film.

SJANSESPILL: Vi møter Thomas, Marianne og Terje. De to første er i tenårene, Terje er noen år yngre. Vi følger de ganske ulike hendelsene som gjør at alle tre havner på samme ungdomshjem. Svært ulike personligheter, men et vesentlig fellestrekk er at de alle søker tilbake til noe de har mistet. Sin unge alder til tross, er de også i ulike grader selvødeleggende, men først og fremst har de blitt utsatt for destruktivitet.

Når jeg kaller «Vegas» for en jackpot, så ligger det også i det at et sjansespill her har resultert i gevinst. Det gjelder ikke minst i å satse på tre uprøvde, unge skuespillere. Det har blitt fulltreff både for Karoline Stemre, Jørgen Hausberg Nilsen og Sindre Kvalvåg Jacobsen.

Karoline Stemre som en uforutsigbar, tøff energibombe, Jørgen Hausberg Nilsen med finstemte kvaliteter, mens Sindre Kvalvåg Jacobsen tegner et rørende bilde av en altfor tidlig skadeskutt guttunge.

FRIGANG: Flere av voksenrollene er også godt tegnet, ikke minst Helge Jordal i rollen som omsorgsfull ungdomsarbeider.

Skal man pirke, så er det likevel litt usannsynlig at noen som helst barnevernsinstitusjon ville ha gitt vanskeligstilt ungdom fullt så mye frigang som akkurat disse villstyringene får.

«Vegas» er uansett en filmseier, der den med boblende energi og rå musikalitet får frem spennet mellom drømmen om Las Vegas og realiteten i Nygårdsparken.