George Clooney er garantert en Oscar-nominasjon for kanskje sin beste hovedrolle noensinne.

Rollefiguren Ryan Bingham lever av å sparke folk. Han er en nedbemanningsekspert med hele USA som arbeidsplass – som igjen innebærer 322 reisedøgn i året.

Han nærmer seg ti millioner bonuspoeng, er elitereiser og lever et bekymringsfritt singelliv uten forpliktelser noen steder.

SEX: Men i møte med to kvinner stopper tankene litt opp. Natalie (Kendrick) er en annen nedbemanningsekspert som har funnet opp en metode som gjør at folk kan sparkes via internett, og som derfor gjør alle reisene til Bingham overflødige.

Samtidig har han truffet en flott forretningsreisende, Alex (Farmiga), som er identisk med Bingham, «bare med en vagina». De treffes på travle flyplasshoteller for overfladisk sex – og er enige om å ikke la forholdet bli for alvorlig.

I dette skjæringspunktet må Bingham tenke gjennom sine veivalg. Er det mulig å bryte ut av et fastlagt, og fristende, mønster? Hva med å starte sin egen familie?

KNALL: Jason Reitman («Thank You For Smoking», «Juno») har spesialisert seg på smarte dramakomedier, gjerne med en svarkomisk kant, som omhandler relasjoner mellom mennesker og som er fullstappet med kul dialog.

Selv om «Up In The Air» mangler litt av sjarmen til «Juno» og satiretyngden til «Thank You For Smoking», er dette likevel hans mest fullendte film. Litt lang i midtpartiet, ja, men det er både en friskhet her og et vemod som gjør dette til en intelligent affære.

Typetegningene er også fabelaktige. Clooney spiller nærmest sitt alter ego – en singel fyr uten barn som nærmer seg de 50 og som lever på sjarm og veltalenhet. Dette er en fyr han kjenner så altfor godt.

At mange ekte arbeidsledige spiller ansatte som får sparken av Bingham, bare bidrar til troverdigheten.

Knallgod underholdning.