Filmen er så sterk i seg selv, at det virker litt på siden å spå i Oscar-nominasjoner. Men det vil være en skandale om ikke Mo'Nique, mest kjent som komiker, vinner Oscar for sin rolle som mammaen fra helvete. Slik hun også vant Golden Globe.

Gabourey Sidibe i rollen som den overvektige og misbrukte, men like fullt livskraftige tittelkarakteren Precious er absolutt Oscar-verdig hun også.

Hun får likevel tøffere konkurranse om sin statuett.

TRØBBEL: Vi befinner oss i Harlem i 1987. Sekstenårige Precious Jones er gravid med sitt andre barn, og som vi skjønner ganske tidlig, faren til barnet er hennes egen far. Som om ikke det var nok har moren vendt sitt raseri mot datteren for å ha «stjålet hennes mann», i stedet for mot overgriperen.

For Precious virker det som om trøbbel alltid har vært en normaltilstand, så hun kommer seg gjennom dagene like fullt. Den virkelige utfordringen ovenfor moren kommer når Precious begynner å ta skolen på alvor.

For hun må bare ikke bli for vellykket, da kan det nemlig skje at moren ikke lenger mottar sosialstøtte for to.

LIVSKRAFT: Depressivt? Faktisk ikke, noen usedvanlig mørke scener til tross. For Precious har en utrolig livskraft, til tross for at hun lever i et menneskelig helvete.

Regissør Lee Daniels har tatt noen grep for å gjøre historien mer fordøyelig, blant annet gjennom noen fantasiscener som viser Precious i det hun ser seg selv som en glamour-stjerne. Men disse scenene går fint inn i sammenhengen. Uten litt sukker på toppen ville nok denne historien ha blitt uutholdelig.

Her er altså en sjanse til å oppdage nye stjerner, men også en sjanse til å se kjente navn i uvante roller. Mariah Carey er avglamourisert i rollen som sosialarbeider, og det resulterer i hennes mest spennende rolle noen gang. Og Lenny Kravitz som mannlig sykepleier er en glede i en uvant rolle som støttespiller for de mistilpassede jentene på Precious' alternative skole.

Om du vil vite hva det dreier seg om i det Oscar-utedelingen nærmer seg, så er «Precious» et must.