Det ruller inn med Oscar-nominasjoner denne uken, og her har vi en av kandidatene for årets beste animasjonsfilm.
Vår venn Wes Anderson leverer en sjarmerende, skranglete og helt særegen filmatisering av Roald Dahls barnebok, som sprer om seg med godt humør.
I sine yngre dager var rabagasten Mikkel Rev en hønsetyv og røver av rang, men nå har han slått seg til ro som familiefar og avisspaltist. Etter å ha kjøpt et nytt trehus vender Mikkel i all hemmelighet tilbake til sin kriminelle fortid, og utfører et «siste kupp» mot områdets tre rike bønder. Han får dekket sitt dyriske behov for eventyr og spenning, men setter samtidig hele familien i livsfare. De slemme bøndene erklærer krig, ikke bare mot Mikkel – men mot alle dyrene i skogen.
Wes Anderson utforsker fortsatt velkjente temaer som familiedynamikk, farsfigurer og løsrivelse, men karakterene føles paradoksalt nok mer levende her. Kanskje han bare er mer fortrolig med dukker enn mennesker? Anderson er uansett helt hjemme i dette dukkehuset.
Man får virkelig håpe at han tar seg tid til å lage flere filmer i samme stil.
IRONISK: Den selvbevisste, ironiske distansen som ofte har gitt Wes Andersons spillefilmer et litt kjørlig preg fungerer betydelig bedre i «Den fantastiske Mikkel Rev», til de grader at dette føles som hans varmeste film så langt. Filmen er trofast mot opphavet, men samtidig umiskjennelig en Wes Anderson-film. Attpåtil en av hans aller beste!
Filmen slippes på kino her hjemme i to versjoner. En norskdubbet utgave for smårollingene, med stemmeleggere som Mads Ousdal, Aksel Hennie og Per Christian Ellefsen. Vi voksne får originalversjonen med stemmeleggere som George Clooney, Meryl Streep og Bill Murray. Begge fungerer helt brillefint.
Filmen er et must – uansett alder, eller hvilken språkdrakt man måtte foretrekke.