Ville disse valgene ha blitt enklere hvis vi visste utfallet av dem, eller vanskeligere? Hva skjer hvis vi bare unngår å velge noe, er det bare nok et valg?? Ting å tenke på hvis du er Nemo Nobody (Jared Leto) og ligger på dødsleiet i år 2092.

Mesteparten av historien(e) her sirkler rundt de forskjellige retningene Nemo Nobodys unge liv kan ta etter foreldrenes skillsmisse. Velger Nemo å bli hos sin invalide far (Rhys Ifans) i England, kan han vokse opp til å bli: A) en mild familiemann som gifter seg med den mentalt ustabile barndomskjæresten Elise (Sarah Polley), og gjør sitt beste for å opprettholde en småborgerlig fasade. Eller B) en velstående og dypt deprimert drittstøvel som er ulykkelig gift med barndomsvenninnen Jean (Linh Dan Pham).

I så tilfelle blir han snart skutt i et badekar. Eventuelt C) alvorlig skadet i en mopedulykke som tenåring, og liggende i koma resten av livet – eller D) drept ombord en romferge til Mars. Velger lille Nemo å følge med sin mamma til Canada finner han sitt livs kjærlighet i stesøsteren Anna (spilt av Juno Temple som ung, Diane Kruger som voksen).

Også dette livsløpet kan ha flere forskjellige utfall, de fleste tragiske.

SISTE DØDELIGE: Enten Nemo ender opp gal av ensomhet som uteligger, omkommer i en bilulykke eller lever lenge nok til å bli verdens siste, dødelige mann.

«Mr. Nobody» hopper frem og tilbake mellom alle disse potensielle livsløpene, mens den utforsker kvantefysikk, kaosteori, tidsparadokser, strengteori og universets ni dimensjoner. Alt dette kan bli i overkant kompleks, forvirrende og uoversiktlig for publikummere som forventer seg en tradisjonell, rød tråd. Men er det ikke det ekte sci-fi dreier seg om: å leke med fascinerende ideer, og utforske alternative verdener?

Dette kan ved første øyekast føles som filmen Richard Kelly burde ha laget etter «Donnie Darko», men regissøren her er belgiske Jaco Van Dormael. En høyt aktet auteur som ikke har laget en film på tretten år, og fortsatt huskes best for sitt fabelaktige sjalusidrama «Toto les hero» (1991). Også den filmen utforsket alternative livsløp og hvordan livene våre formes mer av sommerfugleffekten enn skjebnen. «Mr. Nobody» er Van Dormels første engelskspråklige film, som han har jobbet med i over syv år.

Alle detaljer er overveid med matematisk nøyaktighet, enten det er visuelle effekter eller filosofiske ideer. Mye å fordøye, men fascinerende saker.

ENTEN ELLER: Lettvekteren Jared Leto har ikke gjort noe på lenge som indikerer at han er en stor skuespiller, men han var med i «Fight Club» og det gir jo et fripass som varer en stund. Dette er klart hans tyngste og mest krevende rolle noensinne, og han gjør en overraskende habil jobb i rollene som de forskjellige versjonene av Nemo Nobody. Navnet Nemo er neppe tilfeldig valgt, og spiller trolig på den klassiske tegneserien om «Little Nemo in Slumberland», som stadig gikk seg vill i fantasifulle drømmer

Dette er en historie som er totalt umulig å summere opp i et par salgsvennlige setninger. Den typen film som må oppdages på egen hånd. Jeg tipper noen vil hate «Mr. Nobody» med lidenskap, mens andre vil finne en ny favorittfilm.

Selv er jeg sannelig ikke helt sikker på hva jeg føler, annet enn at jeg allerede har veldig lyst til å se den igjen.