Under framleggingen av årets høstliste trakk han som forlagets «gode kort» denne høsten fram biografien om Jens Christian Hauge og suksessromanen til amerikanske Jonathan Littell, «De velvillige».

Sistnevnte er skrevet på fransk og solgt i 900.000 eksemplarer i Frankrike, og den har stukket av med landets to fornemste litteraturpriser, blant annet Goncourtprisen.

Boka blir betraktet som en sensasjon og blir nå utgitt i 30 land. Den handler om en mann som av vanvare verver seg til tyske SS, og boka følger ham i alle krigens faser, blant annet under det tyske felttoget i Ukraina og i slaget ved Stalingrad.

Den er ifølge Nygaard en mørk, dramatisk og suggererende historisk roman som viser at bødlene og torturistene er til stede til enhver tid, og i våre dager som i Rwanda og på Balkan.

Ungdom og fantasi

Jan Kjærstad har skrevet romanen «Jeg er brødrene Walker» som handler om 15 år gamle Odd Marius Walaker som har stor tro på livets muligheter.

– Det er flere kjente forfattere som har skrevet om ungdom, men jeg har gjort det på en litt annen måte ved ikke å skrive om ungdommens fornedrelser. Selv om hovedpersonen ligger med nesa i søla, så ser han også muligheter der, sier Kjærstad.

Som voksen havner hovedpersonen i en toppstilling i det norske samfunnet, der han skal lose landet gjennom den verste krisen i landets historie. Men da er ungdommens innsikt i livets muligheter borte, og han lurer på hvor det er blitt av ungdommens fantasikraft.

Harald Rosenløw Eeg har også skrevet en roman om ungdom, «Løp hare, løp». Rosenløw Eeg sier han har et helt annet syn på oppvekst og ungdom enn Kjærstad.

– Hovedpersonen Bror vet hva han flykter fra, men ikke hva han løper til, sier forfatteren.

Under pseudonym

Skuespilleren Mia Gundersen mener hun har en historie å fortelle, og det gjør hun i «Jeg er Mia», som er skrevet i samarbeid med kvinnesaksforkjemperen Hege Storhaug.

– Jeg er stolt over boka, sier Gundersen om boka, som hun har tenkt lenge på å virkeliggjøre, og der hun forteller åpent og ærlig om sitt privatliv og sine erfaringer, noe hun mener også andre kan ha nytte av å lese om.

Forlagsdirektør Kari Spjeldnæs i Aschehoug uttrykker bekymring over ytringsfrihetens betingelser i Norge i samband med at to av forlagets høstbøker blir gitt ut under pseudonym. Den ene boka er skrevet av ei somalisk kvinne og handler om forholdene for somaliske kvinner i Norge, og den andre av en hivsmittet norsk familiemann som ikke tør å stå fram med eget navn.

Arbeidet ved Aschehougs forfatterskole bærer frukter, og en av dem er Atle Hermansen som har skriver romanen «Vikariatet». Den handler om kontorlivet som stadig flere nordmenn får erfaring med i strevet for å tjene til livets opphold. For hovedpersonen blir kontorlivet en erfaring med arbeidslivets meningsløshet og monotoni. (ANB-NTB)