Trondheim (ANB-NTB): Programmet «Schrödingers katt» på NRK ønsker å teste om Snåsamannen Joralf Gjerstad virkelig er klarsynt og har en helbredende kraft.
Redaksjonen i det populærvitenskapelige TV-programmet arbeider med en serie der overnaturlige fenomener skal naturvitenskapelig utprøves. Serien har tittelen «Sjuende sans» og skal etter planen starte i slutten av januar.
– Foreløpig har vi ingen konkret avtale, men ønsket er at Joralf Gjerstad skal være en av testpersonene, sier prosjektleder Eiliv Flakne til Adresseavisen.
Redaksjonen i TV-programmet har alliert seg med naturvitere og psykologer i tillegg til representanter for foreningen Skepsis.
Flakne opplyser at programmet ønsker å belyse ulike typer overnaturlighet som healing, synskhet og evne til å snakke med dyr. Testene vil bli satt opp i samarbeid med fagfolkene.
– Siden Gjerstad nå er på alles lepper, vil det være gjevt om vi får ham med i programmet. Både rammen og innholdet i testen vil selvfølgelig bli fastlagt sammen med ham, sier Flakne, som opplyser at ideen til programserien ble unnfanget lenge før boken om Snåsamannen ble gitt ut.
Religionshistoriker og skeptiker Asbjørn Dyrendal, som er førsteamanuensis ved Institutt for arkeologi og religionsvitenskap på Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim, deltar i arbeidet med serien.
Dyrendal mener det blant annet vil være interessant å teste Gjerstads evne til å fjerndiagnostisere mennesker.
– Hvis det etter tester i kontrollerte former viser seg at han kan dette, vil det kunne revolusjonere helbredelsen av mennesker, sier Dyrendal.
En annen imponerende evne er å finne forsvunne ting og mennesker.
– Ta alle de løste forsvinningssakene i Trøndelag de siste 20 år. Det var ikke Gjerstad som fant dem, og jeg savnet synske evner i sommer da min NTNU-kollega Yngve Sandhei Jacobsen forsvant i Sunndalsfjella, sier Dyrendal.
At halve Norge sier de tror på Gjerstad, mener Dyrendal sier mest om det generelle troslandskapet.
– Halve Norge har ikke møtt Joralf Gjerstad. Men vår vilje til å tro er stor, det ville jo vært fint og artig om for eksempel klarsyn fantes. Men ting blir ikke nødvendigvis rett bare fordi vi ønsker oss det, sier Dyrendal. (ANB-NTB)