Han leverer åtte roller i norges- og evigaktuelle «A Christmas Carol».

Fredag 6. november er det norgespremiere på det 3D-animerte eventyret, i Oscar-vinner Robert Zemeckis’ regi. Gummiansiktet Carrey leverer altså ikke mindre enn åtte roller, deriblant gnieren og grinebiteren Ebenezer Scrooge.

– Så lenge jeg var tro mot meg selv og mine tanker om fyren, følte jeg meg trygg på at resultatet ville bli noe originalt, sier han.

– Foruroligende nok ser han helt ut som faren min. Familien kommer til å gå av hengslene når de ser filmen, for den spisse nesen og haken er kliss lik pappas. Her har jeg fått et glimt av hvordan jeg kommer til å se ut selv når jeg blir gammel.

Riktig spor

Carrey ser ikke så verst ut når han treffer London-pressen, heller. Med langt hår, fullskjegg og vidåpen skjorte minner han om en sprell levende Jim Morrison. Men han svarer ukarakteristisk seriøst, særlig når han blir spurt om budskapet i det Charles Dickens skrev i 1843.

– Personlig mener jeg at alle fortjener en ny sjanse, gitt de rette omstendighetene. Det er det dette handler om. Det er derfor historien er så slitesterk, hevder Carrey.

Han legger til:

– Hvert år går vi gjennom det samme: Vi har trøbbel med økonomien, med egne ting, med andre. Og denne fortellingen får oss alltid tilbake i riktig spor. Det gjør den magisk.

Passe skummelt

Mens Colin Firth (49) gir stemme til Fred, er veteranen Bob Hoskins (67) kalt inn som Mister Fezziwig.

– Første gang jeg leste «A Christmas Carol», var da jeg var sju. Den skremte livet av meg, sier han.

– Siden har jeg sett så mange dramatiserte versjoner som ikke leverte varene, men denne skremmer meg, fortsetter Hoskins.

Verken han eller medstjernene synes Zemeckis har gått for hardt fram med tanke på målgruppen.

– «Pirates of the Caribbean» er minst like skummel, påstår Carrey.

– Du kan ikke skjerme barna dine mot frykt. Det beste du kan gjøre, er å gi dem mulighet til å takle den, supplerer Hoskins på sin umiskjennelige cockneyengelsk.

Firth, iført V-genser og jeans, sier det slik:

– Det hører jo med at unger elsker å bli skremt. Det gjør i alle fall mine.

Høyteknologisk

Hoskins sanket priser med Zemeckis og «Who Framed Roger Rabitt» allerede i 1988. Studiofinessene er kommet noen skritt lengre siden den gang, til skuespillerlagets begeistring.

– Det er en vidunderlig ting med digitalprosessen: Jeg kan bli castet i filmer som jeg normalt sett ikke hører hjemme i. Hvis jeg har det i min sjel å gestalte en skikkelse, spiller det ingen rolle hvordan ansiktet mitt er satt sammen, eller hvor gammel jeg er, sier Carrey, som også gir liv til Dickens’ tre spøkelser.

Firth har bare et ørlite problem med spandeksdrakten han ble utstyrt med under opptak:

– Den bulet ut på alle de gærne stedene. Og den nektet å bule ut der du gjerne ville at den skulle gjøre det. (ANB-NTB)