En opplagt Ray Davies jobbet hardt for å publikum med på allsang, og beviste søndag hvorfor han regnes som en av verdens beste poplåtskrivere.

Kinks-legenden har spilt i Bergen flere ganger før, og har en dedikert fanskare i byen – selv om Griegsalen ikke var helt full søndag kveld.

Sjefen sjøl var i godt humør, fortalte små anekdoter og prøvde hele tiden å dra i gang allsang og klapping.

Men kanskje merket han en ørliten tilbakeholden «søndagsstemning» hos publikum. Bergenspublikumet fikk i alle fall ikke ekstranummer, noe Davies har brukt å gi på de aller fleste konsertene sine i høst.

Dermed gikk Bergen blant annet glipp av «You really got me», den mest legendariske Kinks-låten av dem alle.

AKUSTISK START: Men settlisten var uansett lang og innholdsrik, med låter både fra Davies' Kinks-karriere og fra soloplatene hans.

Konserten startet akustisk med Davies og den eminente gitaristen Bill Shanley. Allerede på åpningen «I'm not like everybody else» var det allsang, og Davies flørtet uhemmet med publikum med å fortelle hvor glad han var for å være tilbake i Bergen – «My favourite city!».

Gamle Kinks-klassikere som «Apeman» og «Autumn almanac» er nærmest perfekt for publikumsinvolvering, og også «Waterloo sunset» og «Sunny afternoon» fikk akustisk behandling.

Sistnevnte hadde et tilnærmet countryswingaktig arrangement som kanskje ikke kledde låten 100 prosent.

En del av låtene ble også gjennomført i såpass kjapt tempo at det nesten virket som om Davies ville bli fortest mulig ferdig med dem. Men «klappetempoet» ble perfekt?

HØYT VOLUM: Da resten av backingbandet kom på scenen, var det tydelig at de var ute etter å rocke. Volumet ble mot slutten i høyeste laget, men det svingte noe enormt. Særlig «The Tourist» fra soloalbumet «Other people's lives» (2006) hadde et enormt øs, og ble et av høydepunktene.

Det samme gjaldt Kinks-riffrockeren «Where have all the good times gone?». Den obskure «Moments» var plassert mot slutten, og var kanskje medvirkende til at stemningen dalte noe, selv om «Lola» dro den opp igjen.

Bergen fikk en solid dose gode Ray Davies-låter, fremført av mannen selv – som virkelig jobbet for saken. Hadde responsen vært hakket høyere, hadde Bergen fått mer.