Og det er jo ikke det verste, i alle fall ikke når musikken de vil ha oss til å danse til, er så smittende humørfylt som dette. De låner uhemmet fra The B-52's, Talking Heads, Blondie, Grace Jones og andre ikoner fra 80-tallet, krydrer med synther og power popgitarer og tilfører passe doser funk, elektronika, disco og punk. Selv om det høres ut som mange elementer på én gang, blir resultatet likevel ikke rotete.