Hyllest til Paus
Lars Lillo-Stenberg har samlet et solid mannskap og gått i studio for å lage nye versjoner av gamle Ole Paus-låter.
Lillo-Stenbergs forkjærlighet for Neil Young gjør kanskje sitt til at dette på flere låter høres ut som Ole Paus & Crazy Horse.
FUNGERER DÅRLIG
Hør bare på «Farvel til Mamma»! Det fungerer dårlig. Det kan nesten virke som
om gjengen også er i tvil om dette er rette innpakning, for «Leieboer»
fremføres både i elektrisk «Neil Young-versjon» og som albumets siste låt i
en akustisk versjon der gjengen deler på vokalen. En slentrende versjon av
«Blues for Pyttsan Jespersens pårørende» er derimot vellykket med Geir
Sundstøls pedal steel-gitar. Men stort sett er Ole Paus' egne versjoner er å
foretrekke. Ikke minst på grunn av Paus' flotte gitarspill på sine tidligste
plater.
Det gjorde låtene nakne, nære og sterke. Her forsvinner ofte intensiteten i en vegg av gitarer og koring.
Mest lest nå
|
|
Utskriften er kun til privat bruk og kan ikke benyttes på annen måte.
Kopiering eller spredning av innholdet krever avtale med rettighetshaver eller Kopinor.
