Det sier i grunnen mest om plateselskapet. Kommersiell tenåringsrock blir ikke punk av å bli spilt fort av noenogtyveåringer, like lite som fire dur og en moll-akkord tilsatt tekster på nødrim noen gang kan vekke indiefølelser.

Dette er punk for Grand Prix og guttunger som må spørre moren sin om å få klippe hanekam.

At det også er melodiøs rock som neppe irriterer andre enn dem som får det servert som indiepunk, får heller være så sin sak.

Låter å laste ned: I grunnen ikke.