Dette er et prosjekt så ambisiøst, særpreget og gjennomført annerledes, at du som lytter omtrent må nullstille deg for å ta imot lydlandskapet som presenteres.

At grunnlegger Einar Kvitrafn Selvik og medvokalist Gaahl er kjente navn fra black metal-bandet Gorgoroth, blir i denne sammenheng irrelevant.

For Wardruna bruker, med minimale unntak, ikke moderne instrumenter.

I «Runaljod» tolkes den eldre runerekken Futhark ved bruk av blant annet geitehorn, lur, trommer av rådyrskinn, stemmer, hardangerfele, steiner, trær og ild.

«Gap var ginnunga» - den første platen i en trilogi - kan beskrives som lydbilder av urkraft og mørk, norrøn natur.

Men stemningen både brytes og forsterkes med nesten overraskende melodiøse innslag.

Personlig synes jeg noen av vokalpartiene blir enerverende. Men skiftingen mellom ambient-klanger, markerte grunnrytmer og repeterende temaer, gjør dette til en uhyre fascinerende og periodevis nærmest suggererende opplevelse.